Kan vi bremse digital dermatitt?
Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
Motivasjon for ny grovfôrstrategi ligger i redusert kraftfôrforbruk per kg kjøtt.
Som deltaker i grovfôrkampen 2023 drar mange kjensel på Ingvald Nymoen, ammeku og storfekjøttprodusent. Gården Nymoen nordre er en gård som var husdyrløse i 40 år etter at bestefar til dagens eier brått gikk bort i 1956. Bestemor ble enke med småbarn og et småbruk med mange ulike dyreslag, slik det var vanlig den gangen. Da far til Ingvald tok over drev han gården med korn og poteter samtidig som han etter hvert bygde opp en ammekubesetning i et arbeidskrevende fjøs. Utviklinga i grenda gikk i retning av at mange av de relativt små gårdene la ned drifta, og det åpnet muligheten for å leie jord og bygge fjøs. I 2008/2009 ble dagens ammekufjøs bygd.
Les hele reportasjen fra Buskap 3/2024 HER
Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
I dagens situasjon med økt behov for melk og underskudd på drektige kviger i markedet er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til kvigeoppdrettet.
Økonomisk blir det endå meir å hente på bruksdyrkryssing frå nyttår. Men kva slags rase og sædtype skal du bruke?
Antibiotikaresistente bakterier kan overføres fra dyr til mennesker og omvendt. For å beholde den gunstige situasjonen vi har i Norge, må vi holde forbruket av antibiotika på et lavest mulig nivå samtidig som vi forebygger at antibiotikaresistente bakterier får etablere seg i husdyrpopulasjonen.
Tankmelkprøver fra alle danske melkebruk i desember viser at 75 prosent har hatt blåtungesmitte på fjøset.