Kan vi bremse digital dermatitt?
Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
Vi får stadig gode tilbakemeldinger om hvordan NRF presterer ute hos kunder i andre land, men hvordan resultatene er sammenligna med andre raser under norske forhold har vi ikke hatt så god dokumentasjon på tidligere.
Mange produsenter har valgt én rase i sin besetning, og når vi sammenligner rå gjennomsnittsresultater blir dette en kombinasjon av besetningsmiljø og genetikk. For å få best mulig grunnlag for å kunne sammenligne det genetiske potensialet til rasene, har vi valgt ut besetninger som har minimum 20 prosent NRF, men også mer enn 20 prosent av andre raser i besetningen. Vi har kjørt en enkel statistisk modell der vi korrigerer for besetningseffekt og laktasjonsnummer og får ut resultater for rase for hvert år. Resultatene er presentert som forskjellen mellom den aktuelle rasen og NRF innen hvert år. I denne artikkelen presenterer vi resultater for et utvalg av egenskaper.
Les hele artikkelen fra Buskap 8/2023 HER
Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
I dagens situasjon med økt behov for melk og underskudd på drektige kviger i markedet er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til kvigeoppdrettet.
Økonomisk blir det endå meir å hente på bruksdyrkryssing frå nyttår. Men kva slags rase og sædtype skal du bruke?
Antibiotikaresistente bakterier kan overføres fra dyr til mennesker og omvendt. For å beholde den gunstige situasjonen vi har i Norge, må vi holde forbruket av antibiotika på et lavest mulig nivå samtidig som vi forebygger at antibiotikaresistente bakterier får etablere seg i husdyrpopulasjonen.
Tankmelkprøver fra alle danske melkebruk i desember viser at 75 prosent har hatt blåtungesmitte på fjøset.