Det gode liv for både folk og dyr

– Vi blir ikke rike, men vi har det godt!
Det er slakt av to unge okser med 50 innslag av Belgisk blå som nå er oppdaget.
Animalia opplyser at raseregistreringen går tilbake til 2011 og det har siden da aldri blitt registrert slakt med innslag fra denne rasen. Mødrene til oksene var nesten rene Holstein, men med litt NRF. Animalia ser ikke bort fra at det er mørketall når det gjelder innslag av genetikk fra Belgisk blå.
Husdyrnæringen i Norge ønsker ikke bruk av raser med såkalt dobbeltmuskulatur (distruptive gener). Det pågår et toårig pilotprosjekt for å kartlegge omfanget av disruptive gener hos storfe i dagens populasjon. Pilotprosjektet skal også etablere systemer som er tilpasset slakteriene for å avdekke uønsket genetikk.
I Buskap nr. 3 i 2021 skrev Helle Røer fra Animalia en artikkel om dette prosjektet som du kan lese HER
I Buskap nr. 3 (kommer ut i slutten av måneden) kommer en ny artikkel med foreløpige resultater. Vi kan røpe at det i et selektert materiale med dyr ble påvist disruptive gener i 48 av 395 dyr. Ulike former for disruptive gener ble på rasene Simmentaler, Aberdeen Angus, Limousin, Charolais, Blonde d’ Aquitaine og krysninger.
– Vi blir ikke rike, men vi har det godt!
Fôrmais kan gi store avlinger, lavere produksjonskostnader og et godt, smakelig og næringsrikt fôr som kan øke grovfôropptaket.Ingress
Med de nye gule øremerkene og innsending med tankbil er det mulig å få GS analyseresultat allerede da kvigekalven bare er to uker gammel.
Denne gangen har vi valgt oss ut 12415 NR Ulheim og 12421 NR Sjursplassen-ET. Disse er blant «vinnerne» i Geno avlsplan da vi ser at begge oksene har høye prognoser og forventes mye brukt framover våren. De er begge distribuert regionalt, og vil bli lansert over hele landet fra mars
Gras og grovfôr kan inngå som en større del av fôrgrunnlaget enn i dag. Det er viktig for næringas legitimitet og åpner også opp for bruk av mer norskprodusert korn som kraftfôrråvare. Samtidig stilles det økte krav til fôrplanlegginga.