Bedre kvalitet og dokumentasjon i kjøttkontrollen

Kjøttkontrollen er et viktig bidrag i arbeidet med mattrygghet. Foto: Mattilsynet

Forfattere: Ragnhild Margit Arnesen, prosjektleder i Mattilsynet, Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia, Ingrid Melkild, fagsjef i Nortura, og Ida Mathisen, sjefveterinær i KLF

I 2010 kom det nye krav til hvilken informasjon som skal sendes inn om slaktedyra før de sendes til slakt. Medisinering, restriksjoner på grunn av smittsomme sykdommer og helsetilstanden hos dyra er eksempler på slik informasjon. Samlebetegnelsen for denne informasjonen er matkjedeinformasjon (MKI). 

En moderne kjøttkontroll 

Innføringen av krav om matkjedeinformasjon betyr et skifte fra at kjøttkontroll er en punktkontroll rett før slakting (ante-morten) og rett etter slakting (post-mortem), til også å være en kontroll av hele kjeden bakover i primærproduksjonen. Derfor må husdyrprodusenten, veterinæren og slakteriet i større grad enn før bidra. Kontrollen bakover i kjeden er basert på dokumentasjon og deling av sentrale opplysninger om dyrehelse og andre forhold som kan ha betydning for mattrygghet og dyrevelferd i besetningen og hos det enkelte dyret som skal slaktes. Mattilsynet og slakteribransjen har helt siden kravet om matkjedeinformasjon kom jobbet med innsamling av slike data og systemer for automatisk overføring fra slakteriene og videre til Mattilsynet. 

Dyrehelseportalen gir rasjonell rapportering 

Slakteriene har valgt å se behovet for matkjedinformasjon i sammenheng med andre behov for opplysninger om helsehendelser. Derfor etablerte kjøttbransjen, TINE og Geno fagsystemet Dyrehelseportalen for snart 10 år siden. Den skal blant annet sikre at helseopplysninger bare skal behøve og rapporteres en gang og ett sted og så være tilgjengelig for alle som har et rettmessigbehov for dem. Slakterienes plikt til å skaffe matkjedeinformasjon er et slikt rettmessig behov. En viktig kilde til data for Dyrehelseportalen er veterinærens rapportering av diagnoser og behandling. I tillegg får portalen informasjon fra Mattilsynet om tidligere kjøttkontrollresultater og offentlige restriksjoner, fra KSL og fra næringas egnes fagsystemer om slakteresultater, dyrevelferdsprogrammer og sjukdomskontroll. Dette gir slakteriene mest mulig komplett matkjedeinformasjon. Dyrehelseportalen har bidratt til at kravet om matkjedeinformasjon har kunnet innføres uten vesentlig merarbeid for den enkelt produsent. Det blir likevel noen endringer som beskrives senere i artikkelen. 

Nytt system for produsenter, slakteriene og Mattilsynet 

I 2018 fikk Mattilsynet tildelt over 13 millioner øremerkede kroner fra Digitaliseringsdirektoratet for å utvikle en digital løsning for håndtering av matkjedeinformasjonen. Mattilsynets «Prosjekt systemstøtte for kjøttkontroll» har samlet Mattilsynet og slakteribransjen i et vellykket prosjekt som nå er klart for full utrulling. Animalia har arbeidet med videreformidling av allerede registrert informasjon, mens slakteriene har arbeidet hardt for å legge om rutiner for datainnhenting, innmelding og digital overføring av MKI til Mattilsynet. Mattilsynet på sin side har utviklet et helt nytt dataverktøy, MAKKS (Mattilsynets KjøttKontroll System). MAKKS skal håndtere disse dataene, og i tillegg være er verktøy for planlegging og gjennomføring av kjøttkontrollarbeidet. 

Et system i verdenstoppen 

Med det nye systemet for innhenting av MKI og overføring fra slakteriene til Mattilsynet har slakteriene fått bedre bakgrunnsinformasjon om dyra de henter, og Mattilsynet har fått et mye bedre utgangspunkt for en risikobasert kjøttkontroll. Resultatet av dette er først og fremst enda bedre grunnlag for å ivareta mattrygghet og dyrevelferd, men det er også en mer effektiv måte å arbeide på. Vi mener at en samlet slakteribransje sammen med Mattilsynet har bygget det vi er ganske sikre på er Europas, og kanskje verdens, beste system for å sikre at slaktedyr er friske og medisinfrie ved slakting og at dyrevelferden blir ivaretatt ved transport og eventuell oppstalling på slakteriet. Vi tror dette vil være et viktig bidrag til med enda større tyngde å kunne si at norsk kjøtt er helt i toppklasse i verden. Det nye systemet dekker dyreartene storfe, svin, sau og geit. 

Dette betyr det for deg som produsent 

Som storfe-, småfe- eller svineprodusent vil du i disse dager merke endringer når du skal melde inn dyr til slakt. Blant annet må du ved innmelding oppgi dersom noen av dyra har noen avvik og hva slags form for avvik det dreier seg om slik at slakteriet kan ta høyde for dette ved planlegging av transporten. Det er ikke mulig å bytte storfeindivider etter at fristen for MKI rapportering er utløpt, men det er fortsatt mulig med hastslakt som av dyrevelferdsgrunner må slaktes raskt. Også etter utløpt MKI frist. Slakteriet ditt vil gi deg nærmere informasjon om hva som blir nytt, sett deg nøye inn i denne informasjonen. 

Veterinær sin rapporteringsløsning viktig 

Produsenter som bruker veterinærer som rapporter diagnoser og behandling gjennom Dyrehelseportalen får også automatisk sikret denne informasjonen som matkjedeinformasjon. Veterinæren kan enten bruke nettsiden – Dyrehelseportalen.no, eller et av journalsystemene som sender opplysninger videre til Dyrehelseportalen. Et viktig tiltak er derfor å avtale med din veterinær at han eller hun bruker en av disse løsningene. Veterinæren har uansett en plikt til å rapportere all utlevering av medisiner til Mattilsynet. Ved at veterinær på en eller annen måte bruker Dyrehelseportalen sikres både matkjedeinformasjonen og rapporteringen til Mattilsynet. Dersom veterinæren ikke bruker Dyrehelseportalen, må du som produsent rapportere denne informasjonen selv enten gjennom den aktuelle husdyrkontrollen eller selv rapportere i Dyrehelseportalen. 

Egenbehandling og oppfølgende behandling 

All egenbehandling av dyr, som parasittbehandling, behandling etter avtale med veterinær eller oppfølgende behandling, er matkjedeinformasjon og skal dokumenteres og rapporteres inn. Medlemmer av en husdyrkontroll (Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen, Sauekontrollen eller Ingris) kan gjøre dette i kontrollen. Produsenter som ikke er med i kontrollen for den aktuelle produksjonen må gjøre dette direkte på Dyrehelseportalen.no. Portalen er åpen for alle husdyrprodusenter og du logger deg inn med felles brukernavn og passord i landbruket. 

Nytt husdyrhold? 

Er du helt ny som bonde? Har du startet opp en helt ny buskap, eller har du bare hatt noen få dyr av en ny art i sommerhalvåret? Mattilsynet trenger å vite om alle produksjonsdyrehold i Norge, og derfor må du registrere alle arter du driver med så snart du er i gang. Dersom dette har gått i glemmeboka og du melder inn dyr til slakt, vil slakteriene nå fange opp dette og du vil få beskjed om å registrere deg før dyra kan slaktes. I tillegg må du fylle ut et ekstra skjema med informasjon om dyra, siden mye av den automatiske innhentingen vil være mangelfull. Mattilsynet arbeider videre med sin MAKKS, og i løpet av 2021 vil du merke at kjøttkontrollen rapporterer bedre tilbake om det de ser på dine dyr som du har sendt til slakt. 

Mattilsynet arbeider videre med sin MAKKS, og i løpet av 2021 vil du merke at kjøttkontrollen rapporterer bedre tilbake om det de ser på dine dyr som du har sendt til slakt.

Faktaboks: 

For deg som husdyrprodusent betyr kravet om matkjedeinformasjon kort fortalt følgende:

 • Besetningen må være registrert i Mattilsynets dyreholdsregister for å kunne sende dyr til slakt 

• Ved innmelding av dyr må det oppgis en del nye opplysninger 

• Veterinærene du bruker må rapportere alle diagnoser og behandlinger i direkte eller indirekte i Dyrehelseportalen. Er ikke det tilfelle i dag så gå i dialog med dine veterinærer om det. 

• All egenbehandling skal rapporteres av produsenten, enten i den aktuelle husdyrkontrollen eller på Dyrehelseportalen.no