Har det vorte enklare å bygge nye fjøs til mellom 20 og 30 kyr?

I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
I gamle Vestfold ser du flere og flere rette spor på grasjordene. Det er ingen sikksakkjøring eller kryssing på tvers. Bøndene vil ha en bedre jord, og gi plantene bedre vekstvilkår.
– I vårt område, hvor vi primært skal dyrke korn og grønnsaker, gjelder det å produsere mest mulig gras på minst mulig areal. Det er ordene til Jon Herman Wold-Hansen, som er en av flere som har fått noen års erfaring med faste kjørespor. Det gjelder å være konsekvent. Snarveier er ikke lov, bokstavelig talt. Er lessevogna full halvveis i draget, må pickupen løftes og draget kjøres ut. Det er ikke lov å ta korteste vei rett over mot utkjørsel, understreker Wold-Hansen. Med økt krav til effektivitet er det stadig økende størrelse og vekt på landbruksmaskinene, noe som skaper bekymring for landbruksjorda vår. Og i neste omgang går det ut over planteveksten. Enkelt sagt: Planter som er overkjørt og som vokser i jord som er for hardt pakket, gir mindre avling enn planter du ikke har kjørt på og som står i jord som ikke er for hardt pakket.
Les hele artikkelen fra Buskap nr. 7 her
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
– Vi blir ikke rike, men vi har det godt!
Fôrmais kan gi store avlinger, lavere produksjonskostnader og et godt, smakelig og næringsrikt fôr som kan øke grovfôropptaket.Ingress