Vil beholde produksjonen av Jarlsbergosten i Norge
Ås Bondelag går i en uttalelse inn for at produksjonen av Jarlsbergost beholdes i Norge.
Ås Bondelag peker på en rekke negative konsekvenser av at produksjonen av anslagsvis 100 millioner liter flagges ut. De mener at delv med lavere pris på melka til produksjon av Jarlsberg vil det være lønnsomt å beholde produksjonen i Norge og at merkenavnet da kan tas bedre vare på. I uttalelsen peker Ås Bondelag på at en to-prismodell kan være en løsning. Det vil bety at en del av kvota må produseres til en lavere pris, men at melkevolumet opprettholdes.
Her er uttalelsen fra Ås Bondelag:
Melkevolum i Norge.
Melkeproduksjon er den største motoren i norsk landbruk. Det betyr at en reduksjon av norskprodusert melkevolum får konsekvenser. I dette tilfellet kan det være tale om en reduksjon på 100 millioner liter, og dermed blir konsekvensene store.
1. Reduksjon av melkevolum på mellom 7 og 8 prosent gir tilsvarende reduksjon i tallet på fødte kalver og dermed et betydelig redusert kjøttproduksjonspotensiale i Norge. Erstatning av dette bortfallet med rent kjøttfe eller import vil slå negativt ut på klimaregnskapet.
2. Det får negative konsekvenser for kulturlandskapet og begrepet levende bygder i hele landet.
3. Det er godt dokumentert ved mange forsøk med NRF i forskjellige land og ved sammenligning av nasjonale statistikker at Norge har verdens friskeste kyr og dermed det beste utgangspunktet for produksjon av høykvalitetsprodukter av melk. Hvis ikke dette kan utnyttes i eksport av ost, hva har da betydning?
4. Jarlsberg er et norsk merkenavn på ost med høy status i internasjonale markeder. Det krever omtenksomhet i bruken av navnet og høye krav til kvalitet. Vil det være mulig å holde på dette ved produksjon basert på melk fra andre land. Det kan nevnes at Irland har en svært dårlig helsestatus på melkekyrne sammenlignet med Norge. Sveits har en betydelig eksport av kvalitetsost. I motsetning til norsk utflagging av produksjon, setter de ekstra høye krav til melkekvaliteten i Sveits for de som leverer melk til slik produksjon.
5. Melkeproduksjon er en biologisk prosess med samspill mellom mange faktorer. Det er derfor vanskelig å holde en produksjon nøyaktig tilpasset det norske forbruket til enhver tid. En osteproduksjon for eksport er en ypperlig måte å kunne sikre stor nok produksjon i alle årstider. Alternativet er at det kan oppstå mangel med påfølgende import og dermed enda større reduksjon i norsk melkevolum.
6. Mange bruk har hatt store investeringer de siste åra, og flere står foran investeringer. Det gjelder ikke minst kravet om løsdrift som er til dels vanskelig å greie i de mindre besetningene. En ytterligere reduksjon av produksjonsmulighetene kan gjøre dette nærmest umulig.
Konklusjonen er at produksjonen av Jarlsbergost basert på irsk melk ikke må skje. Selv med mindre pris på denne melka, vil det være lønnsomt å holde den i Norge. Da vil også merkenavnet kunne tas bedre vare på. Her er det heller ikke tatt hensyn til arbeidsplassene som vil forsvinne i norsk osteproduksjon. En reduksjon av melkevolumet vil også ha konsekvenser for kornprodusentene. Norsk korn blir brukt i kraftfôret til mjølkekyr, og er et viktig bidrag i norsk sjølforsyning. Redusert melkevolum vil kunne bety redusert forbruk av korn. I stedet for å diskutere hvordan melkevolumet skal reduseres, må det heller diskuteres hvordan en eksportproduksjon best kan gjøres. Skal pristapet fordeles på all melk, eller skal det åpnes for et toprissystem. Skal så toprissystemet gjelde alle, eller bare noen. Det beste og mest riktige i et samvirke må være at det gjelder alle, slik at de får et volum med lavere pris som en fast andel hvert år av totalkvoten. Dermed kan det også argumenteres med at alle deltar med sin marginalproduksjon.