Hvis en vurderer matvarers klimaavtrykk etter energi- eller proteininnhold blir resultatet et annet enn når en bare ser på vekt.
I klimadebatten sammenlignes som regel CO2-utslipp mellom ulike matvarer uten å ta hensyn til matvarenes ernæringsverdi. Det er ganske åpenbart at det er stor forskjell i ernæringsverdien mellom en kilo salat og en kg storfekjøtt. Concito (Danmarks grønne tænketank) har sammenstilt klimautslipp for en rekke matvarer der en enkelt kan velge om en vil legge gram vare, kilokalorier, gram protein eller gram karbohydrat til grunn. Mens for eksempel oksekjøtt kommer svært ugunstig ut i klimaavtrykk pr. gram vare blir bildet et annet hvis en ser på klimaavtrykk pr. 100 gram protein. Mens oksekjøtt har 1,59 gram CO2.-ekvivalenter i utslipp pr. 100 gram protein har for eksempel importert salatgrønt (tomater) 1,27 og importert frukt (epler) 2,00. Importerte jordbær som er fraktet med fly har et utslipp på hele 15,71 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein. Ost har et klimaavtrykk på bare 0,32 og melk 0,29 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein.
Les artikkel fra Concito og test tabellen (tabellen mot slutten av artikkelen)
2.png)
.jpg)
Gras og grovfôr kan inngå som en større del av fôrgrunnlaget enn i dag. Det er viktig for næringas legitimitet og åpner også opp for bruk av mer norskprodusert korn som kraftfôrråvare. Samtidig stilles det økte krav til fôrplanlegginga.
Liv Solberg og Harald Holta valgte Charolais fordi den gir store slakt, er lettstelt og har bra gemytt og godt lynne.
Bonden som ringde var nettopp kommen i fjøsen, og der fann han ei nykalva ku strekt ut på båsen. Kua hadde kalva dagen før, så me mistenkte mjølkefeber med ein gong.
Målet har vore nok dyr til å fylle kvota, og nok dyr å velge i. Men det har nok sin pris. Sjølv om den kostnaden ikkje alltid er så synleg.
Har du hørt om SpermVital? Og om du har har, hva har du hørt om det? I denne episoden av Genopodden har vi tatt praten med to av de som kjenner best til akkurat SpermVital.
