Ernæringsverdi og klimaavtrykk

I klimadebatten sammenlignes som regel CO2-utslipp mellom ulike matvarer uten å ta hensyn til matvarenes ernæringsverdi. Det er ganske åpenbart at det er stor forskjell i ernæringsverdien mellom en kilo salat og en kg storfekjøtt. Concito (Danmarks grønne tænketank) har sammenstilt klimautslipp for en rekke matvarer der en enkelt kan velge om en vil legge gram vare, kilokalorier, gram protein eller gram karbohydrat til grunn. Mens for eksempel oksekjøtt kommer svært ugunstig ut i klimaavtrykk pr. gram vare blir bildet et annet hvis en ser på klimaavtrykk pr. 100 gram protein. Mens oksekjøtt har 1,59 gram CO2.-ekvivalenter i utslipp pr. 100 gram protein har for eksempel importert salatgrønt (tomater) 1,27 og importert frukt (epler) 2,00. Importerte jordbær som er fraktet med fly har et utslipp på hele 15,71 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein. Ost har et klimaavtrykk på bare 0,32 og melk 0,29 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein.

Les artikkel fra Concito og test tabellen (tabellen mot slutten av artikkelen) 

Siste nytt

Godt grovfôr er mulig også lengst mot nord

Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.

Har det vorte enklare å bygge nye fjøs til mellom 20 og 30 kyr?

I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?

Fersk fjellbonde planlegger nytt fjøs

Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.

Med kurs mot eliten

For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!

Det gode liv for både folk og dyr

– Vi blir ikke rike, men vi har det godt!