Ernæringsverdi og klimaavtrykk

I klimadebatten sammenlignes som regel CO2-utslipp mellom ulike matvarer uten å ta hensyn til matvarenes ernæringsverdi. Det er ganske åpenbart at det er stor forskjell i ernæringsverdien mellom en kilo salat og en kg storfekjøtt. Concito (Danmarks grønne tænketank) har sammenstilt klimautslipp for en rekke matvarer der en enkelt kan velge om en vil legge gram vare, kilokalorier, gram protein eller gram karbohydrat til grunn. Mens for eksempel oksekjøtt kommer svært ugunstig ut i klimaavtrykk pr. gram vare blir bildet et annet hvis en ser på klimaavtrykk pr. 100 gram protein. Mens oksekjøtt har 1,59 gram CO2.-ekvivalenter i utslipp pr. 100 gram protein har for eksempel importert salatgrønt (tomater) 1,27 og importert frukt (epler) 2,00. Importerte jordbær som er fraktet med fly har et utslipp på hele 15,71 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein. Ost har et klimaavtrykk på bare 0,32 og melk 0,29 gram CO2-ekvivalenter pr. 100 gram protein.

Les artikkel fra Concito og test tabellen (tabellen mot slutten av artikkelen) 

Siste nytt

75 prosent av danske fjøs har hatt blåtungesmitte

Tankmelkprøver fra alle danske melkebruk i desember viser at 75 prosent har hatt blåtungesmitte på fjøset.

Helmelk gir mindre fedme

En amerikansk undersøkelse viste at inntak av helmelk var negativt assosiert med kroppsvekt, BMI (kroppsmasseindeks) og midjeomkrets, samt forekomst av fedme.

Nye eigenskapar i eksteriørvurderinga

Som omtalt i sist Buskap har eksteriørvurderinga som Tine Rådgjeving utfører for Geno endra seg ved at me har teke inn tre nye eigenskapar og fjerna ein. Den som har gått ut er vridde klauver, der informasjon frå klauvskjæring erstattar opplysning ved eksteriørvurdering. Dei tre nye er speneretning framme og bak, og lynne.

Munn- og klauvsjuke påvist i Tyskland

Den fryktede storfesjukdommen har blitt påvist i Tyskland for første gang på 30 år.

Har det best ved å være litt i forkant

Uroen for at enda en kalv skal bli syk, at celletallet øker eller at ei ny ku begynner å halte, er gjenkjennelig for de fleste. Forebygging er interessant, gir bedre økonomi, men også mindre uro. Dette betyr mye for Ole Håkon Opsata som helst vil være litt i forkant.