I følge LandbrugsAvisen i Danmark er det ikke urealistisk å få ned klimabelastningen med 10 – 15 prosent ved en bedre sammensetning av fôrrasjonen.
Det nordiske fôrplanleggingsprogrammet NorFor (som ligger til grunn for Tine OptiFôr) har fått en funksjon som kan brukes til å omregne forrasjonen til CO2-ekvivalenter. Dermed får en mulighet til å komponere en forrasjon som gir lavere klimaavtrykk. Samme mulighet til å kalkulere fôrets klimaeffekt finnes i den norske versjonen av NorFor. Fra Tine får Buskap opplyst at det planlegges en gjennomgang med rådgiverne i bruk av funksjonen før den tas i bruk i stor skala.
Les oppslaget i LandbrugsAvisen
2.png)
.jpg)
Gras og grovfôr kan inngå som en større del av fôrgrunnlaget enn i dag. Det er viktig for næringas legitimitet og åpner også opp for bruk av mer norskprodusert korn som kraftfôrråvare. Samtidig stilles det økte krav til fôrplanlegginga.
Liv Solberg og Harald Holta valgte Charolais fordi den gir store slakt, er lettstelt og har bra gemytt og godt lynne.
Bonden som ringde var nettopp kommen i fjøsen, og der fann han ei nykalva ku strekt ut på båsen. Kua hadde kalva dagen før, så me mistenkte mjølkefeber med ein gong.
Målet har vore nok dyr til å fylle kvota, og nok dyr å velge i. Men det har nok sin pris. Sjølv om den kostnaden ikkje alltid er så synleg.
Har du hørt om SpermVital? Og om du har har, hva har du hørt om det? I denne episoden av Genopodden har vi tatt praten med to av de som kjenner best til akkurat SpermVital.
