.png)
Det har blitt hevdet at kjøtt dyrket fram i laboratorier langt på vei fjerner problemene med klimagassutslipp fra matproduksjon. To forskere fra Oxford University hevder det motsatte.
Oxfordforskerne John Lynch og Raymond Pierrehumbert presenterer i artikkelen Climat Impact of Cultured Meat and Beef Cattle resultater fra en modellering av klimagassutslipp fra storfekjøttproduksjon og laboratoriedyrket kjøtt. De konkluderer med at lab-kjøtt kan ha en større påvirkning på klimaet enn naturlig produsert storfekjøtt på grunn av høyt energiforbruk. Energiforbruk gir CO2-utslipp som har langvarig virkning i atmosfæren sammenlignet med metanutslipp fra drøvtyggere som forsvinner fra atmosfæren etter 12 år.
I artikkelen har forfatterne sammenlignet temperatureffekten av fire ulike produksjonsmetoder for lab-kjøtt og tre ulike produksjonssystem for storfekjøtt. Effekten er modellert over en periode på 1000 år. Mens storfekjøttproduksjon har utslipp av både CO2, metan og lystgass vil produksjon av lab-kjøtt kun nesten utelukkende gir CO2-utslipp. Forutsatt høyt globalt kjøttforbruk vil lab-kjøtt i starten gi lavere klimagassutslipp enn naturlig produksjon, men på lengre sikt tettes gapet og i noen tilfeller vil naturlig storfekjøttproduksjon komme gunstigere ut fordi det ikke skjer akkumulering av metan i atmosfæren på samme måte som med CO2.
Når forfatterne legger inn et lavere globalt kjøttforbruk (til det de kaller bærekraftig nivå) finner de at klimaeffekten av naturlig storfekjøttproduksjon går ned og stabiliserer seg på et lavere nivå, mens CO2 fra produksjon av lab-kjøtt vil fortsette å akkumuleres i atmosfæren selv om det globale kjøttforbruket har blitt redusert. Konklusjonen er at lab-kjøtt ikke er den enkle klimaløsningen det har blitt framstilt som.
Climat Impact of Cultured Meat and Beef Cattle
2.png)
Antibiotikaresistente bakterier kan overføres fra dyr til mennesker og omvendt. For å beholde den gunstige situasjonen vi har i Norge, må vi holde forbruket av antibiotika på et lavest mulig nivå samtidig som vi forebygger at antibiotikaresistente bakterier får etablere seg i husdyrpopulasjonen.
.jpg)
Tankmelkprøver fra alle danske melkebruk i desember viser at 75 prosent har hatt blåtungesmitte på fjøset.
.jpg)
En amerikansk undersøkelse viste at inntak av helmelk var negativt assosiert med kroppsvekt, BMI (kroppsmasseindeks) og midjeomkrets, samt forekomst av fedme.
Som omtalt i sist Buskap har eksteriørvurderinga som Tine Rådgjeving utfører for Geno endra seg ved at me har teke inn tre nye eigenskapar og fjerna ein. Den som har gått ut er vridde klauver, der informasjon frå klauvskjæring erstattar opplysning ved eksteriørvurdering. Dei tre nye er speneretning framme og bak, og lynne.
Den fryktede storfesjukdommen har blitt påvist i Tyskland for første gang på 30 år.
