Ytelsen blir enda viktigere

I spalten Buskap for 50 år siden i dette nummeret gjengir vi konklusjonene fra en analyse av sammenhengen mellom melkeytelse og dekningsbidrag. Kjell Arne Dystebakken fant i 1975 en klar sammenheng og konkluderte med at «selv om høy avdrått ikke er noen garanti for bra økonomisk resultat, er mulighetene bedre for en besetning med høy avdrått enn en med lav». Det er en konklusjon som står fjellstøtt 50 år senere.

Økt salg av melk og meieriprodukter og et forholdstall på 1,20 har uten tvil økt interessen for kuas ytelse. Tidligere har det vært stemmer som mente vi burde sette på bremsene. Vi skulle sikte mot en slags «norgesytelse» som skulle gjenspeile det samfunnsøkonomisk optimale.

Det var et feilspor fordi den enkelte bonde må tenke bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og fordi vi har til gode å se analyser av faktorer som påvirker økonomien i melkeproduksjonen uten at avdråtten har blitt trukket fram som en av de viktigste.

«NRF har nå en raskere avlsframgang på melk enn amerikansk Holstein»

Forutsetningen for bedre lønnsomhet er selvsagt at produksjonen kan heves uten at kostnadene øker så mye at det spiser opp merinntektene fra melk. En ekstensiv strategi med lave kostnader vil fortsatt være et alternativ som kan gi god økonomi. Det dårligste alternativet vil trolig bli en halvintensiv drift med middels avdrått og høye kostnader.

Geno har lenge fått klare tilbakemeldinger fra eksportmarkedene. En okse som ikke er i toppen på melk er uinteressant internasjonalt uansett hvor sterk den skulle være på egenskapene som er NRFs konkurransefortrinn. Også i hjemmemarkedet tror vi etterspørselen etter melkeokser vil øke. Fortsatt sterk framgang for melk i avlsarbeidet er dessuten viktig for å møte konkurransen fra Holstein.

NRF har nå en svært rask avlsframgang både i samlet avlsverdi og melk. Analyser gjort av Gary Rogers i Geno Global har vist at NRF nå har en raskere avlsframgang på melk enn amerikansk Holstein (se Buskap 1/2025 på buskap.no).

En viktig driver for økt ytelse er de høye byggekostnadene. Når prisen pr. kvadratmeter skyter i været, blir det enda viktigere å kunne fordele kostnadene på mange melkeliter. Høy ytelse gir bedre fôrutnytting og er også et viktig bidrag til minsket metanutslipp pr. melkeliter.

Høyere ytelse setter krav til fôring og stell. Våre største utfordring blir likevel kravet til grovfôrkvalitet og areal. Bedre grovfôrkvalitet gir rom for mer norsk fôrkorn i kraftfôrblandingene. Derfor er det ingen naturlov at økt avdrått er ensbetydende med økt fôrimport. Mye av årsaken til at ytelsesøkningen de senere årene har vært basert på importert kraftfôr er at avlingsnivå og grovfôrkvalitet har stått på stedet hvil.

Utviklingen vi ser både internasjonalt og i Norge er en spesialisering innenfor besetningen. Med bruk av REDX på de genetisk beste dyra spisses melkeproduksjonen samtidig som kjøttproduksjonen økes med bruk av kjøttfesæd på en stor del av besetningen. Vi tror vi vil gå fra kombikua til kombibesetningen. I et slikt perspektiv er det rart om det ikke blir en diskusjon om vektingen på melk og kjøtt i avlsarbeidet.

I nummer 4 av Buskap kommer listene over de mest høytytende besetningene i Norge, slik de gjorde i nummer 6 i 1975. Tidligere år har det fra tid til annen kommet kritikk mot disse listene. Med den positive utviklingen i melkemarkedet og trykket på ytelse tror vi listene over høytytende besetninger er sikret et langt liv.