Tema: Grovfôr

Varierte erfaringer med luserne

Luserne har noen egenskaper som gjør den aktuell å dyrke i Norge, men det trengs mer kunnskap om dyrking under norske forhold.

Tekst og foto:
Levina Sturite

Forsker i NIBIO

Ievina.sturite@nibio.no

Luserne.

Foto: iStockphoto

Farge på luserne når det er mangel på egna Rhizobium- stammer. Ved siden av er rødkløver.

Foto: Ievina Sturite

I de senere år er interessen å inkludere luserne i frøblandinger økt. Luserne bidrar til mer nitrogen (N) i jorda og protein i fôret – opptil 21 prosent av tørrstoff i andre og tredje slått, trives under tørre forhold og har dypt rotsystem som kan ha positiv effekt på jordstruktur og agroøkosystemet på sikt gjennom blant annet økt andel organisk materiale og aggregatstabilitet.

Varierende erfaringer

Erfaringene med lusernedyrking er svært forskjellige. Noen har lykkes godt, mens andre har opplevd dårlig etablering, lysegrønne planter og liten avling. Dårlig etablering kan skyldes mangel på egna Rhizobium- stammer i norsk jord eller ugunstige forhold ellers. Resultater fra Sverige tyder på at god etablering og gjenvekst er avhengig av hvor aktive Rhizobium bakteriene er. Effektiv smitte har vært flaskehals for vellykket etablering over lang tid. Testing av norske sorter som Lavo, Live, Lotte og Ludvig med tørr smitte ga bedre resultat enn bruk av tradisjonelt anbefalt våtsmitte som selges av firma Inocula Scandinavia i Sverge. Våtsmitting måtte gjøres av bonden selv og erfaringene varierte mye. Den nye løsningen (ferdig smittet frø) gir derfor håp om at luserne vil brukes mer i norsk eng, både økologisk og konvensjonell.

Frø av utenlandsk opprinnelse

I de siste årene er det tilgang til ferdig behandla/smittet frø i Norge, men lusernefrø som selges av frøfirmaene har utenlandsk opprinnelse på grunn av det er vanskelig å oppformere frø i Norge. Kunnskapen om disse sortene er begrenset, men på NIBIO Fureneset (Vestlandet) ble de testet flere utenlandske lusernesorter, og der viste de godt avlingspotensial. Dette tilsier at disse sortene kan være relevant i både kystklima og i andre klimasoner i Norge. Detaljerte studier om lusernesortene skal undersøkes i et nytt prosjekt i regi av NIBIO som vil starte i 2025.

Tilgjengelig luserne sorter

Creno: Brukes mye i Nord Europa. Den har gjort det bra i svenske forsøk og har vist godt vinterherdighet.
Mezzo: En fransk sort som er vintersterk på linje med Creno.
Frøfirmaer anbefaler 15–20 prosent luserne i blanding med andre arter.

Referanser kan få ved henvendelse til forfatter