Grassurfôr – en betydelig proteinkilde

Grassurfôr er en betydelig proteinkilde for norske melkekyr. Det er imidlertid et potensial i å øke utnyttelsen av nitrogen fra grasprotein til melkeprotein i stedet for å la nitrogen forsvinne ut via urin. Mikrobene i vomma er drøvtyggerens hovedproteinkilde. I tillegg kommer fôrprotein som ikke brytes ned i vomma, men blir fordøyd direkte i tynntarmen. I sum utgjør dette størsteparten av det vi kaller for Aminosyrer Absorbert i Tarm, AAT.

Mikrobeprotein dannes i vomma fra nedbrutt fôrprotein og med energi fra nedbrytningen av organisk stoff, slik som sukker. Overskuddsnitrogenet fra nedbrutt fôrprotein i vomma kan resirkuleres i form av urea tilbake til spyttet og vomma. Et stort overskudd av nedbrutt protein leder imidlertid også til økt utskillelse av urea via urin (og melk). Ved ensilering er det derfor viktig å ta vare på sukkeret i graset, samt unngå at for mye av proteinet blir nedbrutt i ensileringsprosessen.

Restriktiv gjæring gir høyere proteinverdi i surfôret?

I teorien er det dermed forventet at en restriktiv surfôrgjæring vil øke proteinverdien i surfôret og resultere i mer melk/melkeprotein. Bruk av ensileringsmiddel og utvida fortørking av graset før ensilering er vanlige måter å styre og/eller begrense omfanget av gjæring i ensileringsprosessen.

Det er naturligvis gjort mange ensileringsforsøk tidligere, men mange forsøk er kun gjort på laboratorienivå der det er lettere å kontrollere forholdene. Forsøkene som er gjort på melkekyr har gitt sprikende resultat. I prosjektet «Konservering av grovfôr for prima proteinkvalitet” (EngProt) ville vi undersøke hvordan ulike konserveringsmetoder; enten ved bruk av ensileringsmiddel, utvida fortørking, eller i en kombinasjon, ville påvirke næringsinnholdet i surfôret og påfølgende effekt på produksjonen og proteinutnyttelse hos melkekyr. I denne artikkelen oppsummeres melkekuforsøkene i korte trekk.

«Det var derimot en positiv effekt av å bruke ensileringsmiddel på både surfôropptak og melk/melkeproteinmengde i begge forsøk.»

Maursyre sammenlignet med bakteriepreparat

Effekt på melkeproduksjon ved bruk av et maursyrebasert ensileringsmiddel for å oppnå restriktiv gjæring ble sammenlignet med å bruke melkesyrebakteriepreparat for å oppnå en sterk, men kontrollert homogen melkesyregjæring. Tørrstoffinnhold i graset var rundt 25 prosent. Ensileringsmidler ble byttet for hver tjuende ball under høsting og det ble brukt vann for å rense utstyret ved bytte. Selv om det ferdig ensilerte surfôret viste tydelig forskjell i melkesyreinnhold var sukkerinnholdet generelt lavt for begge typer surfôr og til og med høyere for bruk av bakterier enn for maursyre. Dette har vi ingen god forklaring på, men det var samtidig også betydelig lavere fiberinnhold i fôret der det var brukt bakteriepreparat. Maursyre ga høyere surfôropptak, men dette resulterte imidlertid ikke i mer melk- og melkeproteinmengde enn ved bruk av melkesyrebakterier.

Utvida fortørking påvirket ikke melkeproduksjonen

Utvida fortørking av graset før ensilering (26 mot 42 prosent TS) ble testa i neste melkeproduksjonsforsøk. Vi valgte å holde oss mellom 25 og 45 prosent TS for å relatere til norske forhold. Den utvida fortørkinga førte som forventet til en mer restriktiv gjæring, vist ved lavere innhold av melkesyre, mer sukker og mindre nedbrutt protein i form av ammoniakk i det tørreste surfôret. Gruppene i dette forsøket kom imidlertid likt ut, både på surfôropptak og på melkeproduksjon.

Bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel ga mer melkeprotein

Til slutt ble effekten av å bruke maursyrebasert ensileringsmiddel testa mot det å ikke bruke ensileringsmiddel, ved to ulike tørrstoffnivå i surfôret (22 og 32 prosent). Surfôret inngikk i et stoffskifteforsøk med vomfistulerte kyr for å se på hvordan ulik konserveringsmetode påvirket blant annet fordøyelighet av surfôret, gjæringsmønster og mikrobeproduksjon i vomma og nitrogenutnyttelse. Melkeproduksjon ble også registrert, men parallelt med stoffskifteforsøket ble det også kjørt ett fullskala melkeproduksjonsforsøk med samme fôret.

Resultatene fra stoffskifteforsøket viste en nedsatt fordøyelighet av surfôret ved utvidet fortørking under de gitte værforholdene. Analyseresultatene av surfôret viste også høyere innhold av nedbrutt protein i ensileringsprosessen, samt høyere forekomst av mugg for surfôret med høyest tørrstoff. Sistnevnte kan sees i sammenheng med høyere pH i det tørreste surfôret. Surfôropptaket var likt mellom gruppene i stoffskifteforsøket, mens det i produksjonsforsøket var høyere for det tørreste surfôret, uten at det heller ikke her resulterte i mer melk/melkeprotein. Det var derimot en positiv effekt av å bruke ensileringsmiddel på både surfôropptak og melk/melkeproteinmengde i begge forsøk. Det ble også utskilt mindre nitrogen via urin ved bruk av ensileringsmiddel.

Her kan du lese mer: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/3161051

Forsøkene i Engprot prosjektet ble delvis finansiert via Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).