Opptatt av dyrevelferd, riktig fôrkvalitet og rasjonell drift
Vi er naturlig nok opptatt av gode resultater og har søkelys på dyrevelferd, fôrkvalitet og rasjonell drift, sier Mari Østbye og Ole Lauten.
Østbye gård i Eidsvoll kommune i Akershus fylke
.png)
Mari Østbye og Ole Lauten
Grasproduksjon på 500 dekar (200 leid) og beite på 470 dekar
110 dekar skal gjøres om til overflatedyrket beite
1350 dekar skog
Limousin ammeku fra 2014–100 kalvinger i året fordelt på to puljer
Bygde fjøs i 2015 – ominnredet gammelt grisehus til ammeku i 2024
.jpg)
Vi er nå veldig spent på veien videre i norsk kjøttfeavl og følger med på hva som skjer i Tyr og Geno, sier Mari Østbye og Ole Lauten.
Foto: Nils Ove Bredvold
På Østbye gård i Eidsvoll er det full framfôring av alle kalvene. Mari Østbye og Ole Lauten forteller at de valgte Limousin fordi rasen generelt har lette kalvinger, gode moregenskaper og ikke minst høy slakteprosent. Limousin har også lite fett noe som gir lavt fett-trekk.
Limousin gir bra klasse
Limousin klasser bra i EUROP-systemet sammenlignet med andre raser.
– Dyrene har et velutviklet flokkinstinkt noe som er praktisk på utmarksbeite. Limousin kan også være sky. Det er individuelle variasjoner blant alle raser og vi slakter ett til to dyr hver sesong på grunn av dårlig lynne, forteller Mari Østbye.
«Vi ser på oksene og foretrekker lange slanke kalver istedet for såkalte stuttjukke»
Hun forteller at de ikke bruker såkalte lettkalvere. De lar kvigene bli eldre enn det som kanskje er vanlig før de kalver (26 måneder). - Vi ser på oksene og foretrekker lange slanke kalver framfor såkalte stuttkjukke. Vi bruker både semin og okser. Oksene kjøpes på den årlige auksjonen som Tyr avholder. Av og til kjøper vi en seminokse, og andre ganger en testokse fra Staur, sier Mari
100 kalvinger i året
.jpg)
I fjøset er det lagt godt til rette for småkalvene gjennom mange fødebinger og kalvebinger med dypstrø.
Foto: Nils Ove Bredvold
Mari og Ole har rundt 100 kalvinger i året fordelt på 70 om høsten (20. oktober til 15. desember) og 30 på våren (20. april til 1. juni). De har mange års erfaring med kombinert besetning på gris og opplevde Norsvins avlsarbeid som godt og strukturert. Det var derfor en stor overgang å starte med ammeku der vi måtte lære mye selv.
– Vi har vært heldige og blitt kjent med mange gode avlere rundt om i landet og med folk i Tyr som vi har lært mye av, forteller Mari. – Vi hadde et sterkt ønske om få tak i gode mordyr med mye melk og ville selvfølgelig også ha okseslakt med mye kjøtt. Ulempen er at det er vanskelig å få begge deler siden det er negativ sammenheng mellom disse egenskapene. Etter en del prøving og feiling har vi funnet ett opplegg som passer for oss.
Tre grupper
.jpg)
Nytt moderne fjøs ble bygget i 2015.
Foto: Nils Ove Bredvold
Kyrne deles i tre grupper – rød, gul og grønn. De som er grønne er de beste kyrne, de har bra med mjølk, har gode indekser og er lytefrie. Disse insemineres med eliteokser som er tilpasset kuas indekser for å produsere gode mordyr. Mari forteller at dersom de finner tilfredsstillende kjønnsseparert sæd så bruker de x-celler på disse. Hvis de får en oksekalv kan den brukes i avl i andre besetninger.
Gul gruppe har ikke de beste indeksene, men kyrne har ingen lyter som dårlige bein eller andre uønskede ting. En avlsplan blir også satt for de som kommer i gul gruppe – ut fra dyrenes egne tall. Målet er hele tiden å få et best mulig avkom. For gul gruppe bruker vi både eliteokser, testokser og egne avlsokser.
I den røde gruppa finner vi kyr som har lyter som børframfall, far med korketrekkerklauv eller andre ting de ikke vil avle videre på. Her brukes y-semin for å få en oksekalv til framfôring. Målet er å få en kalv med størst mulig muskelmasse basert på minst mulig fôrforbruk. Her prøver Mari og Ole å finne y-sæd etter okser med den riktige profilen.
Trerasekryssing for størst avlsframgang
.jpg)
En siloriver og et transportbånd frakter grovfôret ut til dyra.
Foto: Nils Ove Bredvold
– Som griseprodusenter lærte vi at krysning basert på tre-raser gir størst avlsframgang. Vi forsøker å finne ut om dette også gjelder ammekua. Planen er at grønn gruppe skal bygge på mordyr av renraset Limousin, sier Mari. Målet er å avle fram en renraset stamme. Renraset Limousin kan også insemineres med x-celler fra andre raser for å få nye og gode mordyr til bruk i krysningsavl. I gul gruppe kommer etter hvert krysningskvigene, som vil bli inseminert med en tredje rase. Målet her er å få mest mulig oksekalv av tre-rasekryssing som kan fôres fram til slakt.
For å kunne bruke mest mulig semin så er vi helt avhengige av hjelpemidler. Vi har valgt Sensehub. Vi ønsker å ha så korte kalvingsperioder som mulig. Førstevalget er å inseminere først, og så å bruke okse for å ta eventuelle omløp. Mari og Ole er veldig fornøyde med bruken av Sensehub. Det er ett verktøy som de er avhengige av for å klare å følge opp avlsarbeidet på en god måte.
Fôring
Fôret består av egenprodusert grovfor, mask (avfall fra Ringnes Bryggeri), kraftfôr og våtluta halm. Det brukes siloriver og et transportbånd frakter grovfôret ut til dyra. Det er lagt til rette for å legge ut kraftfôr til dyr i utvalgte binger. Mari og Ole bygde et våtlutingsanlegg for halm i 2018. Kyrne får lutahalm i perioder for at de ikke skal utvikle for mye fett. Masken blir kjørt ut med en minilaster med skuffe med utmaterskrue. Kyrne får ikke kraftfôr når de får mask. Fôringsdyr og dyr til påsett får noe kraftfôr i tillegg til masken. Store okser får en rasjon på mellom 3–4 kg kraftfor pr. dag, litt avhengig av grovfôrkvaliteten.
Vårkalvere går på innmarksbeite med kalven om sommeren, mens kyr som kalver på høsten går på skogsbeite. Drektige kviger og kvigekalver går på beite i ravinedaler rundt om i bygda i sommerhalvåret. Tilveksten på oksene fra null til 200 dager ligger på 1370 gram (korrigert vekt). Tilveksten fra 200 dager til 365 lå i 2024 på 1333 gram pr. dag. Det er lavt og skyldes i hovedsak dårlig grovfor.
Driften av jorda
.jpg)
Stemningsfullt på Østbye gård en sen ettermiddag slutten av januar.
Foto: Nils Ove Bredvold
Jorda drives konvensjonelt og enga pløyes om våren hvert fjerde år. Gjenlegg med grønnfor (havre, erter og grasfrø). Frøblandingen inneholder timotei, engrapp og kvitkløver. Rådgiver Maren Holthe i Norsk Landbruksrådgiving forteller at hun har årlige møter med de to på Østbye der vekstskifte, gjødslingsstrategier og fôrbehov diskuteres. Dette følges opp med årlige fôrprøver og tolkning av resultater basert på NLR Surfôrtolken. Dette legger grunnlag for neste års fôrproduksjon der justeringer av gjødseltype, -mengde og slåttestrategier vurderes. Dette har også relevans for gårdens miljøplan.
Husdyrmøkka spres med slangesprederutstyr som gir mindre fordamping. Dyrene på Østbye bidrar til å holde gamle kulturbeiter oppe, og dermed opprettholde det lokale kulturlandskapet. Dyrene går med Nofence som gjør beitebruken lettere å gjennomføre. Mari og Ole får regionalt miljøtilskudd (RMP) for å bruke ravinelandskapet til beiteområde.
Arbeidskraft og økonomi
Ole kjører slaktedyr til Nortura og bruker 1200 arbeidstimer i året på det. – Vi har med oss fire innleide karer som til sammen utfører 2,9 årsverk. Marte, dattera vår, er pressesjef med ansvar for pressing av rundballer i innhøstninga, mens Ole og de andre karene gjør alt av utearbeid og fjøsstell. Det meste av vedlikehold av bygninger, maskiner og innredninger i fjøset utfører vi selv. Mari er mest på kontor og bidrar ellers der hun trengs.
– Vi har forventninger om at vårt avlsarbeid skal øke inntjeninga, sier Mari. – Jeg har i samarbeid med rådgiver Elisabeth Kluften i Nortura fått satt opp noen regnestykker på det. Videre jakter vi kostnader og ser på muligheter for å effektivisere arbeidsoppgavene. Bruken av Sensehub og Nofence bidrar til å gjøre hverdagen vår enklere.