Temperatur

Det er kjølig i gjødsellagre på våre trakter. Det var bare få dager over 15 °C i selve gjødsla i sommermånedene. Høyest var temperaturen i lagre for biorest. Selv om utslipp av metan og lystgass øker med økt temperatur, er det andre faktorer som betyr mer for dannelse og frigjøring av disse gassene under praktiske forhold, men lav temperatur er uansett viktig.

Skorpe

Skorpe på bløtgjødsel er kjent for å senke fordamping av ammoniakk. Våre undersøkelser bekrefter lavere utslipp av metan og høyere utslipp av lystgass der det er porøs skorpe, men lystgassutslippene vi målte var uansett svært små.

Biorest

Utslipp av metan var ikke lavere i lagre for biorest enn i lagre for ubehandlet storfegjødsel. Det ble av og til tilsatt fersk gjødsel eller annet energirikt materiale som urea/oljeprodukt i biorestlagrene, og dette førte til økning i metanutslippene.

Vann og kalk

Betydningen av vanninnholdet i gjødsla kan være undervurdert. Vi fant lave metanutslipp der det var lite vann i gjødsla. Dette kan skyldes at nedbrytningsprodukt som dannes når organisk materiale brytes ned er giftige for arkene som lager metan. Kalk ser ut til å stimulere en slik nedbryting. Samspillet organisk materiale, vann og kalk må undersøkes nærmere. Vi går ikke ut med anbefalinger her før vi kan stadfeste funnene våre på flere gårder. Vi ønsker derfor å komme i kontakt med gårdbrukere som tilsetter kalkslam til bløtgjødsel, og samtidig har lite vann i gjødsla.

Metansensor

Det trengs bedre grunnlagsdata om metanutslipp ute på gårder. NMBU jobber med å utvikle rimelige metansensorer som kan brukes på mange gårder.

Lav temperatur

Lav temperatur i gjødsellageret vil redusere utslipp av alle gasser. Mulige tiltak:

• Minst mulig gjødsel på lager om sommeren

• Grav nye gjødsellager ned

• Bruk lyse farger på dekke over gjødsellager

• Effektiv nedkjøling av biorest

• Kort oppholdstid for gjødsel i varmt fjøs

• Unngå varmt vaskevann i gjødsellager

Tak

Tak over gjødsellager og tilførsel av ny gjødsel nedenfra vil føre til at det danner seg en porøs skorpe på storfegjødsel. En slik skorpe vil redusere fordamping av ammoniakk og øke omdanning av metan til CO₂.

Surgjøring

Surgjøring av gjødsel med svovelsyre (H₂SO₄) anbefales av danske og svenske forskere for å redusere ammoniakkfordamping ved spredning og utslipp av ammoniakk og metan fra gjødsellagre. I Danmark anbefales nå en lavdose med 2 kg syre per tonn gjødsel. Det må tilføres ny syre ved lang lagringstid. Det er ikke tillatt å bruke svovelsyre i økologisk landbruk. Det er usikkert hvor mye svovelsyren tærer på betong, og det anbefales derfor å unngå direkte kontakt med betongen.

Oppsamling av gass

Tett lager og oppsamling av gass er en måte å hindre utslipp fra både lagre for ubehandlet gjødsel og biorest. Gassen kan utnyttes direkte eller behandles. I Danmark har de utviklet en metode til å fakle gassen. Ved å brenne gassen omdannes metan til CO₂.

«Lav temperatur i gjødsellageret vil redusere utslipp av alle gasser.»

Biorest

Ved utråtning av gjødsel i et biogassanlegg brytes mye av det organiske materialet ned og omdannet til biogass. Utslipp av metan fra gjødsellagre kan dermed bli redusert både ved at det er mindre organisk materiale i biorest og ved at det organiske materialet som finnes er mindre potent. Biogassbehandling er dermed en måte å redusere metanutslipp fra storfegjødsel på. Tiltak som kan redusere faren for uønskede klimagassutslipp fra biogassanlegg og biorest:

• Gjennomgang av biogassanlegg for å sjekke farer for lekkasjer og andre kilder til uønskede utslipp

• Lang oppholdstid i reaktoren for å redusere innhold av potent organisk materiale

• Effektiv nedkjøling av biorest før den slippes ut i lager for biorest

• Ha bare biorest i lageret og unngå tilførsel av ubehandlet husdyrgjødsel, urea/olje-produkt og annet energirikt organisk materiale

• Tett dekke på biorestlager og oppsamling av gass, spesielt ved lagring av biorest ved større anlegg