Kartlegging i fire ulike arter

NIBIO har i perioden 2023–2024 kartlagt forekomsten av soppsykdommer i vekstsesongen og overvintrende sopper i fire fôrvekster: timotei, raigras, engsvingel og rødkløver. Data ble samlet inn fra 14 pågående forsøksfelt (Figur 1), der ulike arter og sorter testes under ulike klimatiske forhold som spenner fra 60°N til 69°N (Fureneset, Hamar, Steinkjer og Holt i Tromsø). Tre av lokalitetene tilhører Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), mens Hamar-feltet tilhører det norske foredlingsselskapet Graminor. Disse lokalitetene representerer godt den agroklimatiske variasjonen som kjennetegner fôrproduksjon i Norge, spesielt med tanke på varierende risiko for sykdomsangrep.

Metode for sjukdomsregistering

Symptomer på plantesykdommer varierer avhengig av art, sort, angrepsprosent og den angripende organismen. Synlige symptomer kan gi indikasjoner på hvilken sykdom som påvirker en plante, men en pålitelig diagnose krever laboratorietester utført av eksperter med nødvendig utstyr. Omfanget av soppsykdommer på blader i vekstsesongen ble i denne undersøkelsen vurdert som prosentandel av bladarealet som var infisert, ved hjelp av en modifisert Cobb-skala (0 til 100 prosent infisert bladareal). Dette ble vurdert før hver slått (2–3 slåtter, avhengig av lengden på vekstsesongen på stedet) i 2023 og 2024. Omfanget av overvintrende sopper tidlig på våren ble også kartlagt ved bruk av en prosentvis skala som målte andelen infisert areal i forhold til rutestørrelsen. Prøver av sykdomsinfisert plantemateriale ble samlet inn for identifikasjon ved NIBIO-laboratoriet (inokulasjonsmetode) og dokumentert med bilder på stedet.

«Den tredje slåtten var mest utsatt for sykdomsspredning, deretter andre slått, mens første slått hadde minst sykdom»

Utfordringer med registrering av soppsykdommer i eng

Registrering av soppsykdommer i eng viste seg å være utfordrende av flere grunner. Variasjon innenfor forsøksrutene gjorde det vanskelig å få representative observasjoner, da sykdomspress kunne variere betydelig mellom ulike deler av ruten. I tillegg var det krevende å skille symptomer forårsaket av sopp fra andre stressfaktorer, som næringsmangel, bakterielle eller virale infeksjoner, eller skader forårsaket av dyr. For å sikre konsistente og pålitelige data var det derfor nødvendig å utvikle og implementere en standardisert registreringsmetode for både vintersoppsykdommer og bladsykdommer i eng. Dette bidro til mer presis diagnostisering og bedre grunnlag for vurdering av sykdomspresset i ulike miljøer.

Mer sykdom i 2024

Sammenligningen av de to årene viste at 2024 hadde betydelig høyere nivåer av soppsykdommer enn 2023. Dette kan skyldes værforhold, med mer nedbør, men også høyere temperaturer i perioder, noe som er gunstig for soppvekst.

Raigras mest utsatt om vinteren

Registreringer av overvintringssopper ble gjort på Fureneset og Holt i Tromsø. Ved Steinkjer og Hamar ble det derimot ikke registrert overvintringssopper, da klimaet ved disse lokalitetene var ugunstig for spredning og utvikling av slike sopper i 2023-24 sesongene. Holt skilte seg ut med større angrep av overvintringssopper sammenlignet med Fureneset. Blant de undersøkte artene var flerårig raigras mest utsatt for angrep, etterfulgt av engsvingel. Rødkløver og timotei viste god motstand mot overvintringssopper. Selv om det ble observert noen symptomer på timotei, klarte denne arten seg godt under forholdene.

Rødkløver mest utsatt i vekstsesongen

Når det gjelder soppsykdommer i vekstsesongen, skilte rødkløver seg ut som den mest mottakelige arten, med flest symptomer registrert. Deretter fulgte engsvingel, mens timotei og raigras viste seg å være mer robuste og hadde færre symptomer. Den eneste lokasjonen hvor timotei hadde betydelig angrep av timoteiøyeflekksopp, var på Hamar.

Sykdomsutviklingen gjennom sesongen

Sykdomsregistreringene avdekket at forekomsten av soppsykdommene økte gjennom vekstsesongen. Den tredje slåtten var mest utsatt for sykdomsspredning, deretter andre slått, mens første slått hadde minst sykdom. Før tredje slått er plantene stresset fra flere slåtter og redusert regenerering svekker plantenes evne til å stå imot infeksjoner. Samtidig har soppen akkumulert seg gjennom sesongen, og økt fuktigforhold nær høsten gir økt spredning. Mens i første og andre slått er plantene i en aktiv vekstfase med naturlig motstand. Rask vekst og lavt sykdomspress hindrer sopp i å etablere seg effektivt.

Veien videre

Undersøkelsene viste ingen tydelig forskjell mellom sorter når det gjelder motstandsevne mot soppsykdommer i vekstsesongen. Dette indikerer at de aktuelle sortene ikke er foredlet med tanke på resistens mot sykdommer, noe som gjør dem sårbare for angrep. Et spesielt problem ble observert hos rødkløver, som ofte taper seg betydelig og forsvinner etter det første året. Denne utfordringen kan potensielt løses eller kontrolleres gjennom utvikling av resistente sorter, noe som understreker behovet for å inkludere sykdomsresistens som et mål i fremtidig planteforedling. Ved å styrke motstandsevnen i kritiske arter kan vi forbedre både avlingsstabilitet og bærekraft i grasmarker under skiftende klimaforhold.

Dette forprosjektet er finansiert av Forskningsmidler for landbruk og næringsmiddelindustri (FFL/JA). Resultatene fra studien legger et viktig grunnlag for videre arbeid, men oppfølging og utvikling av et større prosjekt er nødvendig for å få mer kunnskap om både funnene i dette prosjektet og omfang og betydning av soppsykdommer i norsk grovfôrdyrking. Spesielt er det behov for å styrke foredlingsprogrammer med mål om å utvikle mer sykdomsresistente sorter, som kan bidra til økt avlingsstabilitet og bærekraft i norsk landbruk.

Oversikt over identifiserte sopparter

Tabellen viser en oversikt over sopparter som ble registrert på alle lokaliteter i både 2023- og 2024-sesongene. Sopparter uten stjerne representerer arter som ble botanisert i felt eller av bildene, mens arter merket med stjerne (*) er bekreftet gjennom laboratorieanalyser. Det var ikke mulig å fastslå hvilke arter som forårsaket de mest omfattende angrepene, da alvorlighetsgraden varierte mellom år, lokaliteter og vekstforhold. Tabellen gir likevel en indikasjon på den brede variasjonen av sopparter som påvirker grasmark i ulike deler av Norge.

«viste ingen tydelig forskjell mellom sorter når det gjelder motstandsevne mot soppsykdommer i vekstsesongen»