Tre slåtter i alta

Vinneren, Vegard Hykkerud, holder til i Alta, og tok tre slåtter i 2024. Dette er helt unikt så langt mot nord, men sesongen vest i Finnmark kunne skilte med gode temperaturer og tilstrekkelig med fuktighet for å kunne gi høge avlinger. To av deltakerne i grovfôrkampen var fra Alta, og selv om naboen Geir Ove Mannsverk hadde noe høgere tørrstoffavling, var det fordøyeligheten som til slutt bidro til at vinnerloddet havnet hos Vegard Hykkerud.

Utradisjonell i valg av frøblanding

Vegard Hykkerud er utradisjonell i sitt valg av frøblanding. Han har sådd Felleskjøpets blanding «Spire Surfôr Pluss 10» som består av Grindstad timotei, Vestar engsvingel, Gandalf rødkløver og 10 prosent flerårig raigras Figgjo. Blandinga er beregnet for litt mer sørlige områder med mild vinter, men den ser ut til å klare seg bra i Alta, i alle fall godt nok til å vinne en grovfôrkamp i nord.

Vinneroppskrifta for godt grovfôr i nord

Når vi snakker med Vegard Hykkerud midt inne i årets fôringssesong sier han begeistret: – I år er det artig å gå i fjøset. Dyra har vanvittig grovfôropptak, responsen på melkeytelse er god. I 2022 ble det det krevende sesong, med mye nedbør. Jeg var bakpå med 1. slåtten, og det fikk vi virkelig kjenne på i innefôringssesongen som fulgte året etter. Det å vente med slåtten kostet oss mange tusen kroner i form av nedgang på ytelsen, redusert fôropptaket, dårligere kvalitet på melka og stort behov for å kjøpe inn ekstra kraftfôr, forteller Vegard.

Slåtten kunne med fordel ha blitt tatt noen dager tidligere for å få enda bedre kvalitet, men været i nord var varmt og drivende i juni 2024. Med glimt i øyet sier Vegard at de hadde en intern konkurranse i nabolaget om hvem som kom raskest i gang med siloslåtten, og da var det bare en nabo med hundegras som startet før han med siloslåtten i 2024. Dette lærer oss at dagene i juni er viktige og kostbare, vi må følge godt med for å få slått til riktig tidspunkt.

Geir Ove Mannsverk har også et svært godt resultat. Av alle i Finnmark er det han som rager øverst når det gjelder avling. I tillegg ble konkurransearealet også beitet, og dette er avling som ikke blir registrert.

Konkurransearealet besto av ren timoteieng, og det er sorten Lidar som har blitt sådd her.

Det er lange tradisjoner for å ta to slåtter på gården, en praksis de har gjennomført siden 2001. Tradisjonelt tar de én rundball per dekar til 1. slåtten, og de tar to baller per dekar på andreslåtten. Andreslåtten er dermed den viktigste på denne gården, den betyr mest for avling. Sesongen 2024 ble svært tørr, og de måtte ta 2. slåtten rekordtidlig siden graset begynte å svi av.

For tørt i øst-finnmark

Årets konkurranse hadde også to deltakere fra Tana i Øst-Finnmark. Deltakerne i Tana kan også skilte med svært god grovfôrkvalitet, men i år ble det for tørt for deltakerne i øst. Tørken bidro til lavere avling. Middeltemperaturen er også noe lavere i Tana, men det skal likevel ikke sette tilbake veksten så mye i forhold til Alta. Vi ser at bøndene i Tana tar 1. slåtten noen dager senere, uten at det påvirker kvaliteten.

Issat Varsi er den tredje bonden fra Finnmark som var med i Grovfôrkampen. Han kan vise til svært god grovfôrkvalitet, men tørken bidro til lave avlinger i 2024 tilsvarende som hos Navet Dallau.

Enga fornyes hvert fjerde til femte år, og Issat satser stort sett på ren timoteieng. I Tana har god erfaring med timoteisorten Lidar som ser ut til å klare vinteren godt. De sår sent på høsten, rett før frosten kommer, og dette frøet spirer ikke før neste vår.

Av alle deltakerne i Finnmark var det Navet Dallau som hadde den beste grovfôrkvaliteten. De har lyktes med å oppnå gode resultater i fjøset flere år på rad nettopp fordi de har satset på 2 slåtter, og hatt stort fokus på grovfôrkvaliteten.

Nàvet Dallau DA er ei samdrift eid av tre bønder, etablert i 2006. De har rundt 100 melkekyr, og to DeLaval-roboter som tar seg av melkingen. Gården ligger i bygda Holmesund, Tana kommune. Tana er kjent for å ha et relativt tørt klima om sommeren, og kalde, snørike vintre. Beitesesongen er fra midten av juni til september.

To slåtter «normalen» siden 2006

Det er store variasjoner på vekstforholdene fra år til år, og det gjør at en god plan ikke bestandig lar seg gjennomføre. Det er forholdsvis tørt klima i denne østlige delen av Finnmark, og 2023 ble et ekstremt tørt år. Da måtte bøndene ta tre slåtter for å sikre nok fôr. På denne gården har to slåtter vært normalen siden 2006.

– Vi klarer godt to slåtter i denne regionen, men i 2023 ble det tatt tre slåtter. Siste slått ble gjort på et ugunstig tidspunkt mellom 4. og 7. september, og det ble vi straffet for året etter, sier Mari Trosten.

– Vi må som i resten av landet styre unna innvintringsperioden til grasplantene i september, supplerer hun.

Tørr sesong

Når det gjelder årets sesong, har også den vært svært tørr.

– Vi var ferdig med andreslåtten 12. august, det er tidlig, men vi kunne ikke vente lenger da vi så at graset var synlig preget av tørkestress. For at vi i det hele tatt skulle få avling måtte vi slå graset før alt visnet helt ned, sier Mari. Noe gjenlegg ble også sådd i vår, men graset i disse gjenleggene ikke har klart tørken, og en del areal må derfor resås. Strategien er å fornye enga hvert fjerde år, men avhengig av hvor godt enga har klart overvintringen kan det variere fra hvert tredje til hvert femte år.

– Fram til nå har vi hatt timotei i renbestand, men rapp kommer naturlig inn i enga det tredje året. Det er frø som ligger i jorda. Når den får etablert seg, er det et sikkert tegn på at det er på tide å fornye enga. I de siste årene har vi gått over på timotei i renbestand til ei vintersterk frøblanding med flere arter. Konkurransearealet er imidlertid Grindstad i renbestand, forteller Mari.

Som flere andre bruk i Tana har de god erfaring med sen høstsåing av gjenlegg, rett før frost og vinteren setter inn. Samdrifta har også grønnfôr som dekkvekst.