La om til økologisk

Da Kristin tok over gården i 2002 var fjøset under ombygging til løsdrift med melkestall. Etter noen år var Kristin klar for og ta steget til å legge om til økologisk produksjon. Tanken var noe hun hadde syslet med lenge, hennes motivasjon var et driftsopplegg med bruk av mest mulig lokale ressurser og en drift i samspill med naturen. Kristin hadde hele tiden tenkt at hun måtte være trygg på at hun mestret konvensjonell melkeproduksjon før omlegging og etter noen år var sjøltilliten på plass. I ettertid sier hun at det er tilfredsstillende å følge hjertet og at hun gjerne kunne gjort det tidligere.

«tenkt at hun måtte være trygg på at hun mestret konvensjonell melkeproduksjon før omlegging»

Omleggingsprosessen

Tilbudet Førsteråd melk gjennom Tine og NLR ga henne trygghet for at det skulle være fullt mulig å få både produksjon og økonomi som kunne forsvare ei omlegging. Alene med 4 små barn var det helt avgjørende. Arbeidsomfanget kunne ikke bli mer omfattende enn at det var mulig å håndtere. For Kristin var dette en måte å videreutvikle drifta på og nye mål ble satt. Hun anbefaler andre som er i tenkeboksen å benytte seg av førsteråd melk, det er en veldig grei gjennomgang om man vurderer å legge om til økologisk drift. Hun synes forøvrig det er veldig synd at det ikke er like vilkår for økomelkbønder over hele landet lenger. Beslutningen i Norsk melkeråvare om å si opp avtaler som fører til merprisen for økomelk tas vekk i enkelte regioner, rimer dårlig med målet om at 10 prosent av landets landbruksareal skal være økologisk i 2032. Et mål som har flertall i Stortinget og som faglagene stiller seg bak.

Fra to til tre slåtter

Kristin har valgt seg et driftsopplegg basert på 5-årig eng: Engfrøblandinga Sørlig Øko fra Norgesfôr har vist seg å være ei frøblanding som fungerer godt og gir gode avlinger. Etter 5 år har Kristin pløyd enga og etablert gjenlegg m/ dekkvekst med havre/erter og vikker. Erfaringer fra tidligere tydet på at det var to slåtter som passet best i dette området av landet. I løpet av årene siden Kristin tok over har vekstsesongene blitt lengre med tidligere vår og lengre høst.

Tre slåtter ga økt avdrått

Vinteren 2018/2019 økte avdråtten med 1500 kg etter at hun tok tre slåtter i forbindelse med tørkesommeren 2018. Dette var utrolig inspirerende, og Kristin reflekterte over hva hun kunne ta med seg videre for å utvikle drifta på gården. Forbedringa i kvaliteten på grovforet kunne brukes til å redusere innkjøpt kraftfôr og basere en større del av produksjonen på gårdens egne ressurser. Dermed startet arbeidet med å legge om fra et to til et treslåttsystem. Dette er en kontinuerlig prosess, og jeg lærer noe nytt hvert år, sier Kristin. Det hentes kunnskap både fra rådgivere og andre melkeprodusenter.

Hva må til for å lykkes med tre slåtter

Nå leier Kristin rundballepressing, og det eneste ekstra arbeidet med tre slåtter er en runde til med kjøring av husdyrgjødsel. Hvis jeg skulle lagt graset i plansilo som jeg gjorde før, er jeg usikker på om jeg ville ha valgt tre slåtter. Det hadde blitt mye mer arbeidskrevende. Det blir ei onn ekstra i en allerede travel sommer.

Følger med på varmesum

Kristin følger med på varmesum for å avgjøre slåttetidspunkt. På førsteslåtten er hun nøye med å se på utviklinga i enga, i tillegg til varmesum. Mellom første og andre slått er varmesum avgjørende for å få god kvalitet, hun prøver å ta denne et sted mellom 480 og 500 døgngrader. Til tredjeslåtten er været og sesongen avgjørende. I sesonger der været ikke spiller på lag, kommer ikke varmesummen mellom andre og tredje slått opp i 500 døgngrader. Da er målet å prøve å få tatt slåtten rundt starten på september. I 2024, med god sesong, var erfaringen at varmesum på tredje slått godt kan være en god del høyere, opp mot 700-800. Høy varmesum på tredjeslåtten ga et godt fôr som fungerer godt i føset.

Egen værstasjon

Til nå har hun forholdt seg til værstasjonene på Mære og Skogmo, men i år har hun skaffet sin egen private værstasjon. Den gir oversikt over varmesum lokalt på egen gård. Denne værstasjonen er tilpasset grovforproduksjon, og man kan legge inn slåttetidspunkt og grovforanalyser i en app. Dermed kan man over år følge med på hvordan varmesum og slåttetidspunkt påvirker forkvaliteten. Kristin gleder seg til å teste denne.

- Det er artig å lære noe nytt og etter hvert høste erfaringer. Nå har jeg tid, det hadde jeg ikke i like stor grad da ungene var små, sier Kristin.

Enkelt utfôringssystem

På Staven gård fôres det med minilaster. Kristin sier det er avgjørende å ha oversikt over fôrlager og fôrkvalitetene. Hun tar fôrprøver og sammen med rådgiver legger de en plan for hvordan fôret kan disponeres og ikke minst om det er mulig å redusere kraftfôrforbruket ytterligere. Grovfôropptaket er beregnet til 86 MJ (12 FEm) i 2024, som har ligget stabilt mellom 11-12 FEm siden 2019.

Til nå har Kristin stått for slåinga selv, men vurderer nå å leie inn dette også. Fortørking er avgjørende og med relativt mye nedbør så er det viktig å bruke finværet når det kommer. Det blir et kapasitetsspørsmål.

Ugraskampen

Tiltak i ugraskampen er slått av kantene rundt skiftene slik at ugraset ikke får mulighet til å frø seg. Videre er våronna viktig sammen med at nyetablerte arealer lukes for høymolsyre i første engår. Under «rotlausuka» er det mulig «å ta problemet med rota». Hvert år er det 50-70 dekar som håndlukes. Etablering av et rasktvoksende grønnfôr sammen med gjenlegget er og viktig i ugraskampen. I tillegg må man som økologisk grovforprodusent akseptere at det blir mer ugras. Ugras gir variasjon og er krydder for dyra. Men når det er sagt, så er ugras i beite er et problem som Kristin ønsker å ta tak i framover. Her er høymola gjenstridig.

Avlsmateriale

På Staven er det NRF besetning. Kristin sier at avl ikke har vært et område hun har brukt så mye tid på. Hun har brukt avlsplanen fra Geno slik den er uten store grep. I det siste er det brukt noe kjønnsseparert sæd på kvigene med høyest avlsverdi.

Fra enmaga kalv til ku med stor grovfôrkapasitet

Etter at kalven har gått sammen med mor i tre dager flyttes kalven til enkeltoppstalling og videre til gruppe ved en ukes alder. Kalvene får 6-8 liter melk, kraftfôr, vann og grovfôr de første to månedene før melkemengden trappes ned den tredje måneden. Kristin passer på at kalvene bare får en endring om gangen. Etter 8-12 måneder tas kraftfôret etter hvert vekk og oppdrettet videre er grovfôr og friskt vann. Ungdyrene får også mineraler i form av bolus etter de slutter å få kraftfôr. Innkalvingsalder ligger på 23- 25 måneder siste 5 år. Kvigene kan skilte med en førstelaktasjon mellom 7-8 000 kg EKM

Tørrstoff i melkeleveranse

Siste 5 år har fettinnholdet ligget mellom 4,29-4,37 og protein mellom 3.39-3,51. Kristin sier at hun mener tørrstoffet i melka speiler litt det hun har som mål – en mest mulig grovfôrbasert fôrrasjon. Kraftfôrvalget tar hun sammen med rådgiver. Hun har prøvd litt forskjellig, men Natura Drøv melk er ei blanding som fungerer godt med de kraftfôrmengdene og grovfôret som brukes i besetningen.

Ressurskartlegging med tanke på framtida

Fjøset fungerer godt, likevel er det tid for å kikke inn i glasskula. I den forbindelse skisseres ulike muligheter. Kristin har vært gårdbruker i over 20 år og guttene er etterhvert på vei ut av redet (16-23 år). Det er tida for å ta neste steg i å tilpasse drifta til framtida.

- Vi er i en prosess der vi vurderer ulike alternativer, sier Kristin.

Kristin har nå skaffet seg et halvt års pusterom. For tida jobber hun ved Saminor3, en helseundersøkelse i regi av Universitetet i Tromsø. Per nå er hun en del av et team som jobber i Finnmark. Imens er det sønnen Lavrans, som er ferdig i militæret, som er driftsleder på Staven Gård. Det er et fint avbrekk for dem begge.

Kristin ønsker å formidle at gårdsdrifta og fokusområder må tilpasses arbeidskapasitet, livsfase og hva du brenner for.