Lar avlsplanen styre

Ole Tronn legger ikke skjul på at Åse Marit fortsatt står for mye av avlsplanleggingen i besetningen. Åse Marit sier hun stoler på logikken i avlsprogrammet og i liten grad bryr seg om å finne okser som kan rette opp svake egenskaper hos kua. Muligheten til å prioritere besetningsegenskaper har vært flittig brukt. I perioder har det vært kjøtt, og ellers har det vært jur og jurhelse.

I dag brukes det ca. 10 prosent REDX (konvensjonell sæd på omløp), 10 prosent Angus Y-sæd og 80 prosent konvensjonell. De var tidlig ute med bruk av REDX. Dårlige resultater en periode REDX slet med kvalitetsproblemer gjorde at de ga seg. Nå er ikke-omløpsprosenten oppe på 61, men håpet er å få den enda høyere. Grunnen til at de ligger litt under gjennomsnittet på 66 tror Åse Marit kan skyldes at de har brukt REDX litt for mye på eldre kyr. Nå vil de bruke mer på kviger. Alle kvigekalver GS-testes rutinemessig.

Fikk det beste fra foreldrene

Statuettvinner Sandbu står nå med 54 i avlsverdi og 141 i indeks for melk og 131 for jur. Mora er ingen stormelker og har heller ikke spesielt høy avlsverdi. Hun har et godt jur og høyt fettinnhold i melk som har blitt gitt videre til sønnen.

- Det er ei snill og grei ku som fungerer fint i roboten og som du ikke legger merke til, oppsummerer Åse Marit.

I Vågå-området var det mange som fikk med seg Sandbus prestasjoner. Ole Tronn måtte spesialbestille noen doser for alt veterinærene hadde fått gikk unna som varmt hvetebrød.

Fornøyd med Angus

Ole Tronn er veldig godt fornøyd med Angus både som ammeku og for å lage krysninger.

- Krysningene gir bedre klasse og har bedre tilvekst og sammen med Angus-avtalen gir det bra økonomi. Angus passer også godt i det gamle løsdriftsfjøset med litt små liggebåser. Dyra er også snille og rolige.

Åse Marit vil også avlive myten om temperamentsfulle angusdyr. Når de blir preget på folk og vant til håndtering er de veldig rolig. Hun forteller at hun klipper angusoksene (6-8 måneder gamle) etter innsett om høsten uten å fiksere dem. Sankingen om høsten er også enkel med sosialiserte dyr. Et år kunne Ole Tronn bare åpne grinda på setra og så samlet alle dyra seg på seterlykkja. Det gamle løsdriftsfjøset huser ammekubesetningen. Etter avvenning flyttes også kalvene fra nyfjøset ned hit. Kvigene flyttes tilbake når det nærmer seg kalving. Angusflokken beiter i utmark i Sjodalen en fire mil unna gården. Sinkua beiter hjemme, men planen er at noen sinkyr og kviger skal beite utmark i nærheten av gården. Monil-klaver er allerede kjøpt inn.

Slitsomt diareproblem

Problemet dukket opp sommeren 2023 og har ført til tap av mange kalver. Noen kunne drikke første råmelksmåltidet, men ble slappe og viste ingen interesse det andre. Etter hvert kom illeluktene grågul diare og til tross for behandling (kull, elektrolyttvæske og sondefôring) døde en del ved 12-13 dagers alder. Selenmangel, kryptosporidier og rotavirus har blitt trukket fram som mulige årsaker og en rekke tiltak prøvd. Selentilskudd til sinkyr/drektige kviger, selenbehandling av kalvene, intensiv vasking, ta kalven fra mora rett etter fødsel, måling av all råmelk, analysering av kalvenes immunstatus og igloer ute har så langt ikke gitt resultater. Parasitten Cryptosporidium parvum har blitt påvist i avføring, og siden i sommer har sinkyr/drektige kviger blitt vaksinert mot både kryptosporidier og rotavirus. Foreløpig ses ingen stor bedring, men vaksineringen fortsetter med håp om at den etter hvert skal redusere smittetrykket.

Det pussige er at anguskalvene ikke blir sjuke selv om «parvosmitten » er påvist også i det fjøset.

- Sjuke kalver koster mye tid og penger og det er tungt å gå i fjøset i perioder det er mye sjuke kalver, slår Ole Tronn fast.

Gode erfaringer med tre slåtter

Avdråtten har gått ned de siste årene fra en topp på 10 842 kg EKM i 2019 til 9 807 i 2024. Ole Tronn forklarer at dette delvis skyldes styrt nedtrapping på grunn av redusert kvote noen år. De par siste årene kan nok en del tilskrives dårligere grovfor.

En viss betydning for avdråttsutviklingen har det nok trolig også hatt at Ole Tronn fra høsten 2022 har vært vertsfjøs for forskningsprosjekt i regi av Geno. Da ble fanghekk-frontene til fôrbrettet fjernet og fôrkasser for veiing av individuelt grovfôropptak satt inn i stedet, noe som reduserte antall eteplasser ganske mye.

Etter et godt fôrår i fjor er avdråtten på vei oppover igjen.

- Dette viser hvor mye grovfôret har å si for ytelsen.

Bedre kvalitet var motivasjon da overgangen fra to til tre slåtter startet på de mest solvendte skiftene for ti år siden. Da var dette uvanlig i Vågå, men Ole Tronn synes erfaringen har vært bra og nå tas det tre slåtter på det meste av eget areal. Han mener to slåtter gir for dårlig fôrkvalitet.

Bladfaks og hundegras

På de bratteste jordene brukes bladfaks fordi det kraftige rotsystemet gjør den kjøresterk. På de flatere jordene brukes fortsatt timoteiblandinger, men med noe innblanding av strandsvingel. Ole Tronn har også planer om å prøve med noe hundegras igjen.

Rug/raigrasbeitet har ikke svart til forventningene. Det vil si det har gitt mye fôr, men melkemengden har gått ned og celletallet opp. Kyrne slippes på et 20 dekar stort beite ved nyfjøset fra midten av juni og ut september. Kyrne er stort sett inne på natta (i varme perioder er de inne på dagen og ute på natta).Kyr som har stått lenge melkes før utslipp om morgenen, men de har ingen automatisk styring på dette. Melkingsfrekvensen holder seg bra oppe.

- Det passer dårlig med nedgang i produksjonen i den best betalte perioden i året, slår Ole Tronn fast.

Kyrne fôres inne hele tida og Ole Tronn vurderer å redusere beitearealet og øke innefôringen for bedre å opprettholde produksjonen.

«nå tas det tre slåtter på det meste av eget areal»

Sosialisering gir rolige dyr

Ole Tronn er opptatt av å venne dyra på Nigard Sandbu til mennesker og håndtering fra de er små og ser at det betaler seg med rolige kyr. Kyrne er da også så rolige at du nesten kan ta de på hvitøyet. Åse Marit har mange runder med klippemaskina helt fra dyra er unge. Utover rutinemessig klipp av alle før kalving, og angusdyra før og etter beiteslipp klarer hun ikke å se et bustete rumpe eller hårete jur uten å ta fram klippemaskina. Og når dyra første har blitt klipt en gang virker det som de nyter det. Og når det gjelder klipping er det ingen kompromisser:

- Ingen langhåra kyr skal ut herfra.