Forskjellig

Dagbok fra Holten gård

Nytt år – nye muligheter

To måneder har passert i rekordfart, og nyttårsforsettene er allerede brutt. Det er blitt konsumert alt for mye sjokolade, sovet for lite og trent enda mindre. Men det var vel egentlig ingen overraskelse i år heller.

Kine Legar Grønningen

Melkeprodusent

Vi skriver 24 januar, beitet er grønt med et snev av frost. Amanda, Kvitros og resten av gjengen er fornøyd med en luftetur.

Det har gått slag i slag på nyåret. Det har vært møter fra i organisasjoner, kalvinger og flere melkende kyr enn båsplasser. I tillegg er det idrett til både barn og voksne. Ja, du leste riktig. Jeg selv har også vært lur/dum nok (stryk det som passer) til et comeback på håndballbanen etter 12 år. Ingebrigt er strålende fornøyd etter hvertrening jeg kommer hjem uten skader, siden jeg er erfaren på kneoperasjoner. Jeg er ikke kjent for å ta fornuftige valg, men det å få koblet av; bort fra fjøslukt, stress og barn, det gjør så mye. Og i tillegg bare det å treffe folk og føle på ett felleskap. Så får vi bare håpe på at jeg ikke går inn i våronna på krykker i år.

Let´s go to Hell

Viktig med godt stell av både store og små.

Jeg beveget meg på nye beitemarker, da jeg ble forespurt av Tine rådgivning om å stille opp på samlinga de skulle ha på Scandic Hell. Jeg som er et født ja-menneske, kunne jo ikke si nei. Lite visste jeg da at alle rådgiverne i hele Norge skulle samles, så det ble en langt større folkemengde enn publikummet i fjøset. Forberedte meg på å dra til Hell, for å si det sånn. Der var vi to bønder som ble intervjuet om ulike aspekter ved rådgivninga som de kan tilby, og forbedringspotensialer. Han ene var dreven på slikt, hun andre har en tendens til å snakke før hun tenker. Så det ble både latter og applaus i salen. Må ærlig innrømme at jeg trives bedre i fjøsdressen enn dressjakka, men det var en gøy erfaring å ta med seg.

De som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger, har ikke kjørt traktor

Det er fint å være utegangsdyr når man har både god halmseng, lys og julebelysning utenfor. Med snøen som kom, så ble det magisk.

De litt for høye standardene mine har blitt senket utover det nye året. Jeg er usikker når det skjedde, men plutselig var det ikke krise lenger om celletallet havnet over 100 000. Det gjør jo at jeg får dårligere betalt, selv om melka er like god. Fettprosenten i melka er heller ikke høy som før, som også trekker ned på betalinga. Det ble noen ører her og der, og summen ble noen lapper mindre. Lapper jeg strengt tatt skulle ha. Men det er det evige hamsterhjulet, og kanskje skal man innse at det er bra nok i stedet for alltid å hige etter det beste. De lappene er kanskje ikke verd det, om det går utover nattesøvnen og stressnivået blir høyere.

De sier lykke ikke kan kjøpes for penger. Der er jeg delvis enig. Penger er ikke alt, men jeg blir utrolig lykkelig de gangene jeg har kjøpt ei ku, eller i dette tilfellet en “ny” traktor. For jeg gleder meg som en unge på julaften til den kommer hjem denne uka. Jeg har hatt ett finn-søk liggende i flere måneder, og sendt over mange linker til gubben. Og plutselig dukket den opp. Den er fin, har en grom lyd og er en god gammel årgang. Jeg blunket litt ekstra til gubben, og fikk han til å ringe å høre på den (happy wife, happy life). Nå gledes det til sesong, og lange dager med en ny grønn kompis. Jeg beklager på forhånd til de rundt meg; dere blir spammet ned med bilder når han er i aksjon. Traktoren altså. Ikke gubben, om noen lurer.

Siste året i gammelfjøset

STN-kua Lilje fikk en utrolig fin og spesiell kalv, som ofte har vært ut på luftetur i fjøset.

Det ser ut til at det blir en hektisk sesong i år også. Vinteren har manglet snø, det er lite tele og været har generelt vært rart de siste månedene. Kyrne har vært ute til lufting og har gladelig beita av det grønne gresset. Så jeg frykter for at våronna starter i påska, og det neste halvåret løper av gårde. I tillegg blir det «trommevirvel » fjøsbygging! Etter 10 år som bonde, 10 år med elitemelk og 90 år siden dette fjøset sto ferdig, så er det en ny epoke med nytt fjøs. Det er få som vet hvor mye det betyr, og hvor mye jeg har jobbet for dette. Så det blir nok noen tårer som felles den dagen roboten kjøres i gang og dyra flytter inn. Og det er garantert utrolig mange som faller før den tid og, tro meg. For det er en heavy prosess. Det er utrolig mange valg, og mye ord og utrykk som jeg tidvis skjønner lite av. Jeg prøver hardt å skylde på min blonde hårfarge, og håper det unnskylder litt. I tillegg så har vi et budsjett vi skal følge. Selv om vi får støtte fra Innovasjon Norge, så blir det et stort lån. Siden økonomien i landbruket er som den er, så er det litt begrensa hva man kan få til. Men i skrivende stund, om fjøset blir som på tegninga, så tror jeg det blir et fint fjøs. Et velferdsfjøs for både bonde, barn og kyr.

Vanskeligere å være lykkelig som liten

Null stress å være venteku, når man kan stå å speide ut. Når det er melkekyr ute, så blir noen inne satt på gangen mens utekyrne kommer inn. De låner båsene til melking, før de går ut igjen.

Vi er jo en av dem som satser som “små”. Utgangspunktet ble å bygge til 250 000 liter melk, men det kan fort hende vi satser på 300 000 liter i stedet. Vi har lurt inn tre ekstra båsplasser på samme fjøskasse, uten at det går på bekostning av velferden. Jeg ønsker ikke å bli stor, og vi har heller ikke arealet til 50 årskyr. Det er utrolig synd at det er så kostbart å bygge, slik at det blir vanskeligere å være lykkelig som liten. 25 årskyr har holdt i massevis for meg, og jeg har fremdeles huska navnet på hele gjengen i fjøset. Nå kommer jeg nok til å gjøre dette med flere kyr også, men det er prinsippet. Flere kyr gir mer melk å fordele bygg kostnadene på, men det trengs enda mer fôr og enda flere timer i traktoren. Enda flere timer på kalving, og enda flere timer på å følge opp dyra. Hadde man vært mindre, og fremdeles hatt disse timene, så kunne vi ha fulgt opp dyra enda bedre på individnivå. Som igjen kunne ha ført til enda bedre dyrevelferd. Det mases hele tiden om bærekraft og dyrevelferd, men det skal ikke betales for det. Det er ikke bærekraftig å kjøre flere mil til ulike åkerlapper flere ganger ila sesongen, men det er heller ikke økonomisk forsvarlig å ikke leie den jorda, siden man trenger fôret. En evig runddans

Gleden er stor da barna spør om å være med i fjøset

Det har blitt mange timer i fjøset på barna også. På denne tida av året så er det valgfritt å være med, da vi i større grad er i nærheten begge to på kveldstid eller helg. Litt bevisst, for at de ikke skal pushes for mye og bli lei. Gleden er stor da de ofte spør om å få være med, eller bare må innom for å sjekke den nyfødte kalven etter skole/barnehage. Enda større var gleden for Thea da veien ble stengt, og hun måtte være med i fjøset i stedet for barnehagen. Da kjenner vi virkelig på de godene denne jobben gir oss.