Best grovfôr på Jæren
Satsing på fire slåtter og raigrasbasert eng gir best grovfôrkvalitet i en sammenligning av fem norske gårder.
Frilansjournalist
Store Håland i Hå kommune i Rogaland
.png)
Ester og Asgeir Pollestad
Areal: 700 dekar inkludert beiter
Grunnkvote: 500 000 liter (110 000 leid)
Avdrått: 9 000 kg EKM (2024)
Full framfôring oksekalver
Aktuell for svært god grovfôrkvalitet
.jpg)
Asgeir Pollestad i Hå og styremedlem i Tine tar fire slåtter raigras og kommer ut med best grovfôrkvalitet og størst avling i sammenligningen blant fem gårdsbrukene.
Det er en gård fra Jæren som skiller seg ut med aller best kvalitet på grovfôr i masteroppgaven til Vegard Greibrock Ovastrøm (se side 44). Gården har både mest råprotein i grovfôret, best fordøyelighet (OMD) og høyest fôropptak. Den har også gunstigst klima og størst grovfôravling, og den bruker minst kraftfôr pr. kg produsert melk. Vi er på gården til Asgeir Pollestad i Hå.
Gården til ester og asgeir pollestad
Melkekvota er 496 000 liter og avdråtten 8 500 kg EKM (2022). Også på denne gården er det rundballer som gjelder, men Asgeir bruker Siloking fullfôrvogn til fôring. Det tas fire slåtter raigras. De andre gårdene tar tre slåtter og har mest timoteibasert eng.
– Grovfôr er veldig viktig for resultatet i mjølkeproduksjon. Med godt grovfôr sparer vi importert proteinråvare, sier Asgeir.
Det er særlig to forhold han mener er viktig for få godt grovfôr. Det er slåttetidspunkt og det er gjødsling. – Vi tar fire slåtter og du må tørre starte tidlig nok med første slåtten. Den kommer gjerne siste uka i mai. Deretter går det ca. en måned mellom hver slått bortsett fra fjerde som er litt seinere.
Asgeir forteller videre at en forskjell fra tidligere er at han bruker værdata og varmesum aktivt for å bestemme slåttetidspunkt. Samtidig er været en utfordring på Jæren, og han mener det er bedre å slå noen dager for tidlig enn at det blir ei uke for sent. Strategien for slåtten er å slå gras om morgenen og å kjøre rundballepresse om kvelden. Men været styrer også dette.
Raigras med kløver
Vanlig engblanding hos Asgeir er Spire 90 med flerårig raigras og 10 prosent kløver. Enga legges om hvert fjerde til sjette år. Men i siste og kanskje nest siste engår sås i ett eller toårig raigras. Asgeir prøver i utgangspunkt få så lik kvalitet på grovfôr som mulig på hver slått. Men rundballer sorteres uansett nøye. Og gården blander en rundball fra hver av de tre første slåttene i ei fullfôrblanding til mjølkekyr. Samtidig får sinkyrne sin egen spesialitet. Til det har gården et 60 dekar stort engareal. – Her sår vi Spire surfôr fiber engblanding og denne enga slås kun to ganger, forteller Asgeir. Rundballer herfra brukes også dels til ungdyr sammen med rundballer fra fjerdeslåtten.
Husdyrgjødsel om våren
.jpg)
Pollestad har fjøs med kjørbart fôrbrett og fôrer med fullfôrvogn.
Pollestad kjører ut nesten all husdyrgjødsel med slepeslanger tidlig om våren. De kjører ut vannblandet storfegjødsel i den mengden gjødselplanen tillater. I tillegg gjødsles med NS27 både vår og etter hver slått. Mengden er avtrappende. Om våren kjøres på ca. 35 kg/dekar, etter tredjeslått er mengden ca. 10 kg.
– Men vi varierer N-gjødsling mer opp eller ned enn tidligere ut fra både vær og registrert avling fra hver slått, opplyser Asgeir.
En forskjell de siste par årene er dessuten at bonden i Hå i dag har kunstgjødselspreder med både seksjonskontroll og variabel tildeling. Det lastes ned kart fra Atfarm og lages styrefiler til gjødsling. Mens grovfôrkvaliteten er helt på topp ender Asgeir omtrent som snittet av de fem gårdene når det gjelder grovfôrkostnader pr. kg melk. Ser vi på mjølk minus fôr har han i 2022 ca. 40 øre mindre margin enn Gunn Randi Finstad og Gjermund Mogstad. Dette er likevel et veldig godt resultat.
I denne artikkelen kan du lese om hva som kan gjøres for å begrense skader av vann i engarealene.