Med og uten ku-kalv-kontakt

Hvert KKK-par var alene i minst tre dager i en kalvingsbinge før de ble sluppet ut i løsdrifta eller direkte på beite (hvis det var siste kalv født i gruppa). De var sammen hele døgnet i seks uker, unntatt under melking. I uke 7 og 8 var de sammen i perioder etter melking morgen og kveld og hadde ellers kontakt gjennom et gjerde (bilde 5), og i uke 9 ble de helt atskilt da kyrne ble flyttet.

I TS-behandlingen ble kalvene skilt fra moren innen tre timer etter fødsel og fikk ingen videre kontakt. De var tre dager i individuelle bokser for å lære å drikke fra melkebar, før de ble flyttet til en fellesbinge eller direkte på beite. Tilbydd melkemengde per kalv via melkebar (bilde 2) var 12 liter/dag i uke 0-3, 14 liter/dag i uke 4-6, 8 liter/dag i uke 7, og 4 liter/dag i uke 8, før de var avvent i uke 9.

Alle kyr ble melket i melkestall på setra, og alle kalver hadde tilgang til kalvehytter med halm og fri tilgang på kraftfôr (bilde 3).

Produksjon og sammensetning av melk

Forsøket undersøkte kyrnes maskinmelkede ytelser, melkesammensetning, kalvenes tilvekst, kraftfôrinntak, helse hos kyr og kalver, samt melkeinntak hos TS-kalver.

Ved melking leverte KKK-kyrne i snitt 11 kg melk/dag mens kalvene fikk die fritt (uke 0-6), mot 35 kg hos TS-kyrne. KKK-kyrne leverte fortsatt mindre melk enn TS-kyrne under avvenningsperioden (uke 7-8, KKK: 10 kg, og TS: 33 kg) og etter full separasjon (uke 9, KKK: 18 kg, og TS: 33 kg, uke 10-11: KKK: 24 kg, og TS: 32 kg).

For melkesammensetningen ved maskinmelking i uke 5 var det forventet at KKK-kyrne, som ble diet av kalvene, ville ha et lavere fettinnhold i melka. Generelt var fettinnholdet lavt, og selv om KKKkyrne hadde lavere fettinnhold enn TS-kyrne (KKK: 2,6%, og TS: 3,3%), var forskjellen ikke statistisk sikker. Derimot hadde KKK-kyrne statistisk sikkert lavere laktoseinnhold (KKK: 4,5% og TS: 4,9%) og energikorrigert melk (EKM).

Etter forsøket, da kyrne var under like forhold innendørs, var det ingen signifikante forskjeller i melkesammensetning, men KKKkyrne hadde fortsatt litt lavere kg EKM.

Alle kyrne gikk ned i vekt på beite, men gjennomsnittlig vekttap var større hos TS-kyrne (1647 g/dag) enn hos KKK-kyrne (973 g/dag).

Kalvenes tilvekst, kraftfôrog melkeinntak

Det var ingen signifikant forskjell i tilvekst mellom KKK- og TS-kalvene. Gjennomsnittlig tilvekst fra fødsel til 6–7 måneders alder var 1150 g/dag for KKK-kalvene og 1110 g/dag for TS-kalvene.

Da tilveksten ble analysert i tre ulike perioder: Før, under og etter avvenning, ble det heller ikke funnet statistisk sikre forskjeller mellom behandlingene. Alle kalvene hadde en nedgang i tilvekst under avvenning (figur 1).

Melkeinntaket hos KKK-kalvene er ukjent, mens TS-kalvene drakk i snitt 11 liter/dag de første seks ukene. TS-kalvene hadde generelt høyere kraftfôrinntak enn KKK-kalvene.

Helse hos kyr og kalver

Det var utfordringer med nedgiving av melk under melking av KKK-kyrne, særlig blant førstegangskalvere og spesielt under avvenning og separasjon. Bøndene og veterinæren var bekymret for mastitt og varig nedsatt melkeproduksjon, og det ble derfor gitt oxytocin-injeksjoner til flere kyr flere ganger i forsøket. Kun de to eldste KKKkyrne (av 10) hadde normal nedgiing gjennom hele forsøket.

Kalvehelsen var generelt god, med noe diaré i begge behandlinger og hosting i én TS-gruppe, men uten påvirkning på allmenntilstanden.

Til tross for at kalvetilvekst- og helse ofte fremheves som viktige fordeler med ku-kalv-kontakt, var det ingen betydelige forskjeller mellom kalvene i dette forsøket. Derimot kan muligheten til naturlig atferd ha hatt en positiv effekt på dyras velferd. Hovedutfordringer i forsøket var melkenedgiving hos KKK-kyr og stress ved senere separasjon.

Les mer: Avhandling: https://hdl.handle.net/11250/3124486

Artikkel atferd: https://doi.org/10.1016/j.applanim.2024.106211

Artikkel produksjon: https://doi.org/10.1016/j.livsci.2024.105502