.jpg)
Utvikling og konsekvenser av innavl
Innavlsøkningen i NRF-populasjonen er lav. Blir den for høy så kan innavlsdepresjon bli et problem.
2.png)
.jpg)
Bruker du Geno avlsplan unngår du at innavlsøkningen blir for stor i besetningen din.
Foto: Turi Nordengen
Hvert år beregner vi innavlsutviklingen i NRF-populasjonen basert på avstamningsinformasjon. De siste beregningene viser at det gjennomsnittlige innavlsnivået til kalvene som ble født i 2024 er det samme som for kalvene født i 2023.
Lav innavlsøkning
Over tid har innavlsøkningen holdt seg på et stabilt lavt nivå, selv om det er noe variasjon mellom årene. Siden 2010 har den gjennomsnittlige årlige økningen vært på 0,03 %. Justert for generasjonslengde i samme periode, tilsvarer det en økning på 0,12 % pr. generasjon. Dette ligger godt innenfor de internasjonale anbefalingene, som sier at økningen ikke bør overstige 0,5-1,0 % pr. generasjon. Innavl kan føre til innavlsdepresjon, økt forekomst av arvelige defekter og redusert arvelig variasjon. Dette reduserer muligheten for avlsframgang. I denne artikkelen ser vi mer på innavlsdepresjon.
Beregning av innavlsdepresjon
Egenskap |
Innavlsdepresjon |
|---|---|
Kg melk |
-39,5 |
Protein% |
+0,0003 |
Fett% |
+0,0007 |
Celletall |
+980 |
Antall dager mellom kalving og første inseminering |
+1,1 |
Holdbarhet, dager |
-0,5 |
Jurdybde, poeng |
+0,0087 |
Jurfeste framme, poeng |
+0,0043 |
Innavlsdepresjon vil si at prestasjonene til kyrne går ned på grunn av innavl. Tabellen viser sammenhengen mellom innavlsnivå og innavlsdepresjon for noen utvalgte egenskaper, basert på data fra omtrent 70 000 NRF-kyr som kalvet mellom 2018 og 2023. Sammenhengen er beregnet ved å samtidig korrigere prestasjonene til kyrne for avlsverdien deres og påvirkningen fra miljøfaktorer, for på den måten å finne den «rene effekten» av innavl.
Variasjon mellom egenskaper
Pr. 1 % økning i innavl reduseres laktasjonsavdråtten for kg melk med 39,5 kg, samtidig som celletallet øker med ca. 1 000 celler. I tillegg viser både fruktbarhet og holdbarhet tegn på depresjon, med en økning på 1,1 dager mellom kalving og første inseminasjon for fruktbarhet og en reduksjon på 0,5 dager for holdbarhet. Derimot er det ingen tegn på innavlsdepresjon for proteinrosent, fettprosent, jurdybde og jurfeste.
Lave utslag for populasjonen
Med en innavlsøkning i populasjonen på bare 0,03 % pr. år og en innavlsdepresjon på 39,5 kg melk pr. 1 % økning i innavlen, er den gjennomsnittlige reduksjonen i laktasjonsavdrått pr. år, som følge av innavl, bare 1,2 kg melk pr. ku. Noe som er mye lavere enn avlsframgangen.
Store utslag for enkeltdyr
For enkeltdyr kan det likevel slå sterkere ut. Hvis foreldrene til en ku for eksempel har samme far, så er de ca. 25 % i slekt og kua er 12,5 % innavlet. Denne innavlsgraden tilsvarer nesten 500 kg mindre melk i løpet av laktasjonen. Det tilsvarer også ca. 14 dager lengre tid mellom kalving og første inseminering og et celletall som øker med ca. 12 500 celler. Hvis foreldrene istedenfor har en felles bestefar så er de 6,25 % i slekt og kua er 3,125 % innavlet. Da blir innavlsdepresjonen en fjerdepart.
God kontroll
Innavlsutviklingen nasjonalt, styres i hovedsak med antall seminokser, slektskapet mellom dem og innflytelsen de får i populasjonen. Dette har gitt god kontroll på innavlsutviklingen. På besetningsnivå er Geno avlsplan et nyttig verktøy for å unngå at innavlsnivået blir for høyt.