Helmelk gir mindre fedme

En forskergruppe brukte data fra en stor kostholdsundersøkelse (National Health and Nutrition Examination Survey 2001–2018 for voksne over 20 år, totalt 43 038 personer) for å analysere sammenhengen mellom inntak av helmelk og kroppsvekt blant amerikanske voksne. Resultatene viste at inntak av helmelk var negativt assosiert med kroppsvekt, BMI (kroppsmasseindeks) og midjeomkrets, samt forekomst av fedme. Hvert glass helmelk daglig førte til en reduksjon på ca. 1,5 kg i kroppsvekt, 0,5 BMI-enheter og 1 cm i midjeomkrets. Helmelk var også assosiert med økt andel normalvektige og redusert andel overvektige. Tidligere melkeinntak (i barne- og ungdomsårene) viste ingen betydelig sammenheng med nåværende vektparametere. Forskerne forklarer funnene med helmelks potensial til å gi metthet og påvirke energimetabolismen. Studien understøtter en vurdering av helmelk i kostholdsanbefalinger, men framhever behovet for langsiktige kliniske studier for å bekrefte resultatene.

Nutrition Research, desember 2024, Moises Torres-Gonzalez med flere.
Sammendrag utarbeidet med assistanse av KI.

Gradvis avvenning etter ku-kalvsamvær en fordel

En undersøkelse med svenske holstein- og SRB-kyr så på hvilke effekter avvenning og separasjon har på fôropptak og melkeproduksjon hos kyr i et ku-kalv-kontaktsystem. To eksperimenter sammenlignet kyr som fikk forlenget kontakt med kalvene sine med kyr der kalvene ble fjernet innen 12 timer etter fødsel.

Selv om kyrne som gikk med kalven produserte mindre melk på tanken økte det etter avvenning og separasjon. Brå separasjon førte midlertidig til redusert fôropptak hos kyrne, men det normaliserte seg innen en uke. Ved gradvis avvenning ved hjelp av neseklaffer eller neseklaffer kombinert med fysisk kontakt gjennom et gjerde reduserte stresset for kyrne ved separasjon, og de oppnådde raskere en melkeproduksjon (melk levert på tanken) på nivå med kyrne som ikke hadde gått med kalven. Redusert elektrisk konduktivitet i melka til kyrne som gikk med kalven kan indikere bedre jurhelse.

Forskerne konkluderer med at gradvis avvenning (som ved bruk av neseklaffer eller kontakt gjennom gjerde) kan dempe stresset ved separasjon og forbedre kyrnes melkeproduksjon og velferd. De peker på at det trengs mer forskning på optimalisering av separasjonsstrategier og evaluering av effektene på kalvene for bedre å balansere økonomisk avkastning og dyrevelferd.

Journal of Dairy Science, januar 2025 (online), C.L. van Zyl med flere.
Sammendrag utarbeidet med assistanse av KI.

På vei mot regenerativ drift

Det er ingen eksakt definisjon på regenerativ drift – det er mer en måte å tenke på der en hele tiden prøver å gjøre ting bedre enn i går. Den danske melkebonden Klaus Kristensen forteller i Kvæg hvordan han utvikler regenerativ drift på sin gård. Han tenker nytt i frøsorter. Flere frøblandinger tilpasset slått/beite, god jord/dårligere jord og tåle tørke/tåle stå under vann. Inkluderer urter for å se om det stimulerer fôropptaket og for økt biodiversitet. Rotasjonsbeiting der kyrne flyttes før graset er beitet helt ned (blanding av nytt og eldre gras når kyrne kommer tilbake). Mer langvarig eng og plogen skal bare brukes i nødstilfeller. Lager små biotoper i hjørner og kiler på skiftene som uansett ikke gir så mye avling. Ved planting av lehegn (vindskjerm) inkluderes blomstrende frukttrær og busker (føde for insekter og dyr) og når lehegnene klippes ned hvert 5. år skubbes grenene inn i hegnet i stedet for å flises opp. Dyrker erter, hestebønner og lupiner og innkjøp av fôr redusert til tilsvarende 1 kg soya pr. ku pr. dag. Klaus Kristensen er opptatt av å ta et skritt om gangen, men han er overbevist om at på sikt er regenerativ drift «licence to produce».

Kvæg 09/2024

Blåtunge helse og fruktbarhetsproblemer

En spørreundersøkelse i regi av EDF (European Dairy Farmers) viser at tre fjerdedeler av besetningene som har hatt blåtungesmitte i fjøset forteller om betydelige helseog fruktbarhetsproblemer. Det rapporteres om for tidlige fødsler, aborter, tap av melkeproduksjon, klauvbetennelser, haltheter og lavere drektighetsresultater.

EDF

Holdet ved avsining avgjørende

En artikkel i Maskinbladet anbefaler et hold ved kalving på 2,0 – 3,35 (3,0 – 3,5). Det skaper problemer for kua er særlig for godt hold ved kalving og for stort holdtap første del av laktasjonen. Det optimale er at kua ikke endrer hold i sintida og derfor viktig at holdet ved avsining er innenfor det anbefalte. I praksis vanskelig å styre holdet i starten av laktasjonen med fôringa og derfor er det holdet ved kalving som er avgjørende for om kua kommer gjennom første delen av laktasjonen uten helseproblemer og nedsatt melkeytelse. Holdtapet etter kalving skal ikke være over 0,5 til 1,0. Anbefalingen er at holdet på kyrne registreres ved kalving, 60–80 dager etter kalving og ved avsining.

Maskinbladet.dk

Laserbehandling mot mastitt mangler dokumentasjon

I Buskap 1 i 2024 ble det omtalt laserbehandling ved mastitt som ble presentert på Agromek-messen. Seges i Danmark mener det mangler dokumentasjon på effekten av denne metoden alene. Imidlertid er det vitenskapelig dokumentert at laserbehandling sammen med antibiotika kan ha positiv effekt i behandling av jurbetennelse. Laserbehandling kan derfor ha en plass som støtteterapi. Seges Innovaton har tilbudt seg å gjennomføres forsøk for de to firmaene som selger slikt laserutstyr i Danmark, men begge har avslått.

Kvæg 16/2024

Bovaer ga fall i metan – men redusert fôropptak

En slaktekalvprodusent i Danmark har i tre måneder testet fôrtilsetningen Bovaer på totalt 600 kalver i alderen 3–7 måneder. I forsøksperioden skiftet kalvene mellom å være på Bovaer og på kontrollfôr. Da kalvene fikk Bovaer ble metanutskillelsen redusert med 55 prosent, men dette gikk på bekostning av både fôropptak og tilvekst. Fôropptaket gikk ned med 11 prosent i snitt, men mest for de største kalvene. De største kalvene fikk redusert bruttotilveksten med 400 gram. Seges Innovation som står bak forsøket, vil i videre utprøvinger teste om andre doseringer av Bovaer kan gi metanreduksjon uten den uønskede reduksjonen i fôropptak og tilvekst.

Maskinbladet.dk

Kalvedekken når temperaturen er under 10 grader

Kvægfagdyrlæge Henrik Læssøe Martin i Seges mener at kalver opp til 3–4 ukers alder bør ha kalvedekken når temperaturen faller under 10 grader. Dette for å redusere varmetapet som kan gå ut over tilveksten. Når det blir kjølig vil kalvene prioritere varmeproduksjon framfor tilvekst og immunforsvar. Kombinasjonen av kalvedekken og ekstra energitilførsel i melka (for eksempel 1 – 1,5 liter ekstra pr. dag) er nødvendig for å opprettholde tilveksten og unngå at kalvene blir sjuke på grunn av nedsatt immunforsvar. Når kalvene begynner å ete mer kraftfôr i 4–6 ukers alder vil vomfordøyelsen bidra til varmeproduksjon og de kan bedre tåle lave temperaturer.

Kvæg 16/2024

Krysningskyr ga økt lønnsomhet

En studie sammenlignet lønnsomheten mellom holsteinkyr og krysninger SRB/Holstein på kommersielle melkegårder i Argentina. Det viste seg at krysningskyrne produserte melk med høyere fett- og proteininnhold enn holsteinkyrne noe som ga en høyere melkepris og økte inntekter. Krysningskyrne hadde også lavere reproduksjonskostnader og lavere utskiftningskostnader på grunn av lengre levetid og lavere dødelighetsrate (5,0 prosent sammenlignet med 9,7 prosent for Holstein). De hadde færre dager til siste inseminasjon og færre inseminasjoner per drektighet. Krysningene ga et netto overskudd på $ 94,40 (ca. NOK 1 070) mer per år per ku enn de rene holsteinkyrne.

Journal of Dairy Science februar 2025, D.F. Pipino med flere.
Sammendrag utarbeidet med assistanse av KI.

Må ete 1,5 kg kraftfôr ved avvenning

Etter avvenning må kalven ete ca. 2 kg kraftfôr for å opprettholde tilveksten den hadde i melkefôringsperioden. For å klare dette må kalven ete minst 1,5 kg kraftfôr før melka tas vekk. Kvægfagdyrlæge Trine Fredslund skriver i Bovi at dette gjelder kalver enten de er i holstein- eller jerseystørrelse. Hvis en ikke lykkes med å få kalvene til å ete nok kraftfôr før melkefôringa avsluttes kan det bli sjukdomsproblemer som koksidiose og lungebetennelse fordi kalvene svekkes av mangel på energi. Hun anbefaler minimum 8 liter melk til holsteinkalver (tilsvarer 1 200 gram melkeerstatning, mens jerseykalver kan klare seg med 6 liter (tilsvarer 1 050 gram erstatning). Kraftfôropptaket kan gradvis økes ved å redusere melketildelingen over 2–3 uker. Nedtrappingen kan starte ved 7–8 uker. De fleste kalver på 10 uker vil klare seg på kraftfôr.

Bovi oktober 2024