Mais, en slått og forventinger om stivelse

Håkon sier at han har fulgt med på at de bøndene som har dyrket mais lengre sør i Vestfold og nedre deler av Buskerud fortsetter. Derfor bestemte han seg rett og slett for et prøveprosjekt i 2024. Et areal der det ble dyrket raigras i 2023 ble dedikert til prøveprosjektet. 6 tonn storfegjødsel ble harvet ned. I tillegg ble det gitt 10 kg startgjødsel med fosfor ( Opti-START) i forbindelse med såing. Jordtemperaturen ble da målt til 8-10 grader. Det tok ikke mindre enn to dager å så 17 dekar med ei kinesisk enfrømaskin som ble kjøpt brukt. Maskina var ikke bygd for lettmorene med stein. Etter såing var det en varm fin periode med gode temperaturer så åkeren spirte fint, før den brått og brutalt ble tilbakesatt med frostnatt i juni. Da var Håkon usikker på om han måtte harve den opp, men råd fra NLR beroliget han til å vente og se. Tidlig i juli stod åkeren fint under første og eneste ugrassprøyting. Utover ettersommer og la åkeren på seg, og første dagene i oktober ble åkeren høstet etter at frosten igjen hadde «satt en støkk» i Håkon.

Vanvittig avling

Stakken som ble lagt av 17 dekar er på 120 kubikkmeter. Riktignok er tørrstoffet bare på 25 %. Det ble brukt ensileringsmiddel på stakken. At det er høstet mer enn 1000 kg tørrstoff (ts) pr. dekar er det liten tvil om. Det som blir svært spennende er hvordan det slår ut i fôringa. Fôrprøva viser lavt innhold av stivelse (bare 5 prosent), men svært høy NDF og høy fordøyelighet. Håkon er usikker, så han vurderer å sende den til kjemisk analyse. Da han åpnet stakken i går ble han positivt overrasket over hvor fin massen er, Sammen med Rune Lostuen i FK har han satt sammen en miks. Svaret på om den høytytende besetningen vil svare på fôrbyttet får vi ikke på ei stund. Innfasinga av maisen vil foregå gradvis.

Vegen videre.

Det som er helt avklart er at hvis Rotneim Samdrift ønsker å fortsette med mais så må mekaniseringsgraden økes. Håkon ser på muligheten til å investere i utstyr og ta på seg leiekjøring lokalt. Det er flere som ser på mulighetene for å dyrke fôrmais. Sortene blir bedre og NDF og stivelse er ettertraktet i fôrrasjonen. Og ikke minst det å kunne høste 1 000 kg ts på ei høsting med så god utnyttelse av husdyrgjødsla.

Om fôrmais har ei framtid oppover til Hallingdal er for tidlig å trekke noen konklusjon om. Somrene blir varmere og lengre, så det er absolutt en måte å utnytte en lenge vekstsesong på.