Sådde 14. mai

Arealet som ble valgt var et høstpløyd areal med brokkoli som forgrøde. Så raskt det var laglig ble arealet jordarbeidet for å bryte kapilærevnen. 2 tonn husdyrgjødsel ble harvet ned før maisåkeren ble sådd 14/5 ved en jordtemperatur på 8 grader. En voldsom varme i mai, sørget for god frigjøring av næring med jevn spiring og åkeren stod veldig fint. Åkeren ble sprøytet med Mais Ter WG 30/5 og 6/6 mot ugras og insekter. 12/6 ble arealet overgjødslet med Opti NS tilsvarende 3 kg N.

Mangel på utstyr for maisdyring

Skolen fikk lånt ei enfrømaskin for mais som var i dårlig forfatning.

Selv om det ble tatt flere dreieprøver så ble det nok sådd ut for mange frø, nærmere 10 000 i stedet for 8 500-9 000 som er det anbefalte. Til innhøsting fikk skolen lånt en enkel enrads finsnitter og maisen ble lagt i rundballer med Orkel stasjonær rundballepresse. Arbeidsinnsatsen og kreativiteten var stor for å få testet ut maisdyrking.

Avling og kvalitet

Avlinga er målt til 70 tonn med en tørrstoffprosent på 28, i underkant av 1 100 kg /ts per dekar og nesten 1 000 FEm/dekar. Energiverdi på 0,88 FEm/kg ts og stivelse på 20 %.

I disse dager er de i gang med å fôre med mais. Fjøset brukes til forsøksvirksomhet og derfor må mais inn når det ikke forstyrrer forsøk. Fôrplanen som er satt opp er 1/3 mais sammen med 50 % 3.slått og 50 % grønnfôr av erter og hvete.

Erter og hvete en suksess

10 kg av fôrertsorten Ingrid ble sådd i gjødsellabbene sammen med 12 kg hvete og 2 kg italiensk raigras rett etter at gåseflokkene hadde forlatt området. Erterfrøene kom da ned på 7 cm. Arealet på 65 dekar ble sådd 8/5, og ca. to måneder senere ble det høstet er stor avling grønnfôr samtidig med 2. slått gras ble høstet. Fôrprøven viser 0,90 FEm/kg ts og 173 gram råprotein. Det var en utolig flott åker med mye erter som hadde utviklet skolmer. Etterveksten ble senere på sommeren lagt i rundballer. Grønnfôret ble lagt i plansilo sammen med 2. slått gras.

Motivasjonen ligger i nullutslippsgård

I arbeidet med å redusere innkjøp/øke norsk andelen kan både mais og åkerbønner få sin naturlige plass i dyrkingsplanen. I tillegg jobbes det med artsvalg i grasdyrkinga. Den allsidige drifta på Mære med både sau, ammeku. hest og gris gjør at ei timoteieng alltid må stå på dyrkingsplanen. Resåing med arter som hundegras og flerårig raigras testes ut. I tillegg vurderer de å velge ei allsidig strandsvingelblanding.

Fagarbeider Ruben Solbakk har avtalt møte med NLR dagen etter intervjuet med Buskap, der vekstplanen skal landes for 2025. Nå jobbes det med å fortsette samarbeidet med FK og NLR for å teste ut andre maissorter i 2025 og eventuelt et planteforsøk.