Ektepakt – slik sikres gjenlevende ektefelle

Hovedregelen etter ekteskapsloven er at alt av formuer mellom ektefellene er felleseie. Med ektepakt kan ektefellene avtale nærmere hvilke formuesgoder de ønsker ikke skal være del av felleseie, men i den enkeltes særeie. Det kan også avtales nærmere hvordan fordelingen skal foregå: Blant annet kan det bestemmes at eiendeler som inngår i felleseiet ikke skal skjevdeles og om det skal være ulik fordeling avhengig av om ekteskapet oppløses ved død eller skilsmisse, det vil si såkalt «særeie i live, felleseie ved død».

Særeie i live, felleseie ved død

Etablering av ektepakt blant annet med tanke på fordeling ved den ene ektefellens bortgang er ofte gjennomtenkt hos ektefellene. Det er regelmessig ønske om å sikre den gjenlevende ektefellen på en god måte, mens man for oppløsning av ekteskapet ved skilsmisse ønsker å sikre at verdier man har hatt med inn i ekteskapet beholdes også etter at ekteskapet er oppløst. Gjennom å etablere såkalt «særeie i live, felleseie ved død», kan ektefellene sørge for best mulig sikring av gjenlevende ektefelle, samtidig som de beskytter egne interesser ved eventuell skilsmisse.

Dette kan illustreres med et eksempel: To personer inngår ekteskap og lager samtidig en ektepakt om at kvinnens gård som hun har fra før ekteskapet, skal være hennes særeie. Ektefellene ønsket samtidig at mannen ved hennes død skulle ha mulighet til å fortsette å drive og bo på gården om han ønsket det. Ektefellene krysset dermed også av i den standardiserte ektepakten for alternativet «særeie i live, felleseie ved død».

Skjevdeling i live, likedeling ved død

Det som kan være forvirrende er at man ved å krysse av her tenker det er tilstrekkelig for å oppnå nettopp en likedeling etter ens død. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig. For å oppnå likedeling etter ens død må det i ektepakten også krysses av for at det skal skje en «skjevdeling i live, likedeling ved død». Dette må gjøres for å sørge for at verdien av gården som kvinnen hadde med seg inn i ekteskapet ikke skjevdeles, og dermed fordeles i strid med ektefellenes opprinnelige ønske, ved hennes bortgang. Det finnes eksempler på at også advokater som har bistått med opprettelse av ektepakter har foretatt slike feil.

Unngå tvister i arveoppgjøret

«best mulig sikring av gjenlevende ektefelle, samtidig som de beskytter egne interesser ved eventuell skilsmisse»

Problemer som dette oppstår gjerne i saker der den avdøde ektefellen har barn fra tidligere ekteskap som mener det foreligger formue som skal skjevdeles. Dersom man har krysset av i ektepakten på måter som ikke harmonerer med sine hensikter så ligger det til rette for unødvendige tvister i arveoppgjøret. Ektepakt er en trygg måte for ektefeller til å tydeliggjøre og presisere hvilken faktisk formuesfordeling man ønsker bare man krysser av korrekt i henhold til sine hensikter. Selv om det også finnes eksempler på at advokater har gjort feil i forbindelse med avkrysning i ektepakt kan det være klokt med bistand fra advokat for rådgivning i forbindelse med opprettelse, utfylling og eventuell tinglysning av ektepakt.