HELSE/FRUKTBARHET/DYREVELFERD

Hvordan kan vi støtte norsk bønder?

For å motvirke utviklingen av AMR er det nødvendig med vedvarende innsats for å sikre streng kontroll over antibiotikabruken hos både mennesker og dyr.

Richard Helliwell

Seniorforsker

Tiltak mot antimikrobiell resistens

Richard Helliwell.

Foto: Ruralis

Antimikrobiell resistens (AMR) regnes som en av verdens største helseutfordringer. Det anslås det at antibiotikaresistens kan føre til et årlig tap av 10 millioner menneskeliv globalt dersom utfordringene ikke håndteres.

70 prosent til landbruktet globalt

Globalt er det slik at 70 prosent av all antibiotika som er brukt, er brukt til dyr i jordbruket. Mens i Norge er antibiotikabruken i jordbruket svært lav. Bruken av antibiotika i norske husdyrhold er den laveste i Europa etter flere tiår med tiltak fra bønder, veterinærer, offentlige myndigheter og industri. Forbedringer i dyrehelse, endrede retningslinjer for sykdomsbehandling, økt biosikkerhet, og kontroll av import av levende dyr, er bare noen av tiltakene som har bidratt til å redusere antibiotikabruken i norsk husdyrhold.

AMR-strategi fra regjeringen

Regjeringen lanserte regjeringen i 2024 en tiårig og tverrsektoriell AMR-strategi. Strategien skisserer to mål som er særlig relevante for landbruket: å videreføre arbeidet med bedre forskrivning av antibiotika, og å styrke det forebyggende arbeidet for å redusere sykdom. Samtidig reiser strategien spørsmål om hvilke muligheter Norge har til å redusere dyresykdom og forbedre forskrivningspraksisen framover.

LIMBO-prosjektet

I 2021 startet vi LIMBO-prosjektet for å undersøke denne. I 2023 sendte vi ut spørreundersøkelser rettet mot norske svine- og melkebønder samt veterinærer for å kartlegge hvilke forebyggende sykdoms- og hygienetiltak de utfører i dag og om de anså det som mulig å redusere antibiotikabruken i næringen ytterligere.

Utfordrende å få til ytterligere forbedringer

Over halvparten av bøndene og 80 prosent av veterinærene mente at det fortsatt er mulighet for ytterligere forbedringer i næringen. Selv om bøndene ønsker å videreutvikle arbeidet mot AMR, viser undersøkelsen at norske bønder mener de allerede utfører et betydelig antall forebyggende tiltak.

Våre funn tyder derfor på at ytterligere forbedringer kan være utfordrende. Den nye strategien legger hovedvekt på å styrke det eksisterende arbeidet med biosikkerhet og forebyggende helsetiltak. For å nå målene i 10-årsstrategien, må virkemidlene rettes mot det fåtallet gårdsbruk som enten ikke bruker tiltak på en effektivt nok måte, eller som ennå ikke har gjennomført nødvendige tiltak som reduserer antibiotikabruk. For å støtte disse bøndene kommer det til å kreve samarbeid mellom forskjellige aktørene for å gi de riktige rådene, muligheter for å lære av andres beste praksis, og et økonomisk rammeverk som lar bøndene investere nødvendig tid og ressurser.