Avlsbidraget til reduserte utslipp må inn i myndighetenes klimaregnskap

Senest så vi dette i Miljødirektoratets fremleggelse av et oppdatert kunnskapsgrunnlag for klimatiltak, barrierer og mulige virkemidler i januar i år. Her løftes redusert forbruk av rødt kjøtt som et av de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslippene.

Tar ingen hensyn til avlsarbeidet

Myndighetenes klimaregnskap fokuserer i stor grad på utslipp fra husdyrhold, men tar ingen hensyn til forbedringer som skjer gjennom systematisk avlsarbeid. Dette er en alvorlig utelatelse, da genetiske fremskritt bidrar vesentlig til å redusere klimagassutslippene fra storfe over tid. Dette skaper også et skjevt bilde av hele landbruksnæringens bidrag til klimagassutslipp. Når forbedringer gjennom avl ikke krediteres, kan det føre til at myndighetene utformer klimapolitikk som ikke reflekterer den reelle utviklingen i sektoren.

Klimabuzzen

I februar kom Klimabuzzen til Hamar. «Buzzen» er et virkemiddel for å sette lys på alt det viktige og gode arbeidet som gjøres innenfor alle deler av landbruket for å produsere mat med mindre klimaavtrykk. Og det er nettopp viktig å sette lys på dette temaet. Norsvin, Geno, Tyr og NSG presenterte sitt forskningsarbeid på tiltak som har bidratt betydelig og som skal bidra stort også fremover. Det er forskning og kunnskapsbygging i verdensklasse som gjøres i Norge.

Opptil 20 prosent reduksjon i metanutslipp

Forskning viser at målrettet avl kan redusere metanutslipp fra storfe med opptil 20 prosent over noen generasjoner av dyr. Gjennom Geno sitt avlsarbeid på NRF kan vi dokumentere en reduksjon i utslipp av metan på 16 prosent over en 10 års periode. Dette er en betydelig forbedring som må anerkjennes i klimaregnskapene. Forbedringene som avlen bidrar med kommer som en følge av intensiv forskning og utvikling, kunnskapsbygging og investeringer i 100 millioners klassen for selskaper som Geno og Norsvin. Geno alene bruker 70 millioner årlig i avl, forskning og utvikling på NRF.

Kritikkverdig av klima og miljødepartementet

Det er derfor svært kritikkverdig at Klima og miljødepartementet i sin oppfølging av Landbrukets klimaplan ikke anerkjenner og regner med det kuttet som avlsselskapene oppnår gjennom målrettet avl på storfe, svin og småfe. Argumentet er at avl i seg selv naturlig bidrar til kutt i utslippene. Ingen fremgang, forskning og utvikling kommer av seg selv. Det krever enorme investeringer, kunnskapsbygging og ressurser for å nå målene.

Det er på tide at klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen setter seg sammen med oss i avlsselskapene og finner en løsning på å få inkludert effektene av avl på storfe, gris og småfe inn i Landbrukets klimaregnskap. Om ikke alle deler av næringens innsats teller med i regnskapet, vil vi aldri nå målene. Og målene skal vi jo nå sammen!