Begge bruker tida sin på gården

Både Anne og Lars er aktive i drifta, men Lars er den som bruker mest tid på kuene og i skogen, mens Anne prioriterer tid på barnebarna (to på seks år og fire på fire år). I onnene er begge like mye med på jordene og på traktorsetet. De prioriterer å ha måltidene sammen og planlegge dagen over en kaffekopp før frokost. Selv om det blir mange timer med arbeid er rettesnora at de skal trives med det de gjør og ikke stresse.

Moro med avl

Lars legger ikke skjul på at han synes avl er veldig moro og mye tid brukes på oksekatalogen. Alle dyra insemineres, og den egne oksen er kun en reserveløsning hvis det er noe som ikke tar seg etter flere forsøk. Inseminasjonsresultatene er svært gode og med ekstremt bra treff i 2024 da alle ble drektige etter en inseminasjon. Avl gir resultater og Nedre Styrmo kan vise til tre okser som har vært inne på test på Staur. Lars synes Tyr glemmer mordyrdelen litt og prioriterer produksjon for mye.

Etter å ha begynt ammekukarrieren med Hereford og vært innom Blonde endte det med Charolais.

- Jeg synes det er den beste rasen på grunn av lynnet, gode valgmuligheter av okse og slakte-/ livdyrverdi, er forklaringen til Lars.

«synes det er den beste rasen på grunn av lynnet, gode valgmuligheter av okse og slakte-/livdyrverdi»

Mye tid blir brukt i fjøset, og det er Lars overbevist om er en viktig faktor for å lykkes med kjøttfe. En annen viktig faktor er å ikke investere for mye. Han synes de gjør det økonomisk bra på ammekua, men Anne skyter inn at de aldri er opptatt av å regne på timelønna.

Ikke investert mye i fjøs

Fjøset består av et utvidet tidligere møkklager der ammekyrne går på talle og fôres ute i to fôrhekker. Kvigene går på talle i det gamle sauefjøset og fôres også ute i en fôrhekk. Lars er nøye med å fylle etter med halm hele tiden og har aldri opplevd at det ikke har blitt varmgang i talla. Fôr trilles ut til kvigene, mens kyrne fôres med rundball i fôrhekk. Oksen må vannes. Lettstelt er fjøset ikke, men Anne og Lars har heller ikke investert mange kronene på bygg de skal betale renter og avdrag på. Kraftfôrforbruket er minimalt. Kyrne får kun de 3–4 dagene de går i kalvingsbingen med kalven og i tillegg får kvigene litt. Talla der kvigene går må trilles ut med trillebår som tippes i traktorskuffa. - 120 lass med trillebåra gir god trening, bemerker Lars.

Kyr har kalvet i 30 minus uten problemer, men i fjor ble det kjøpt inn kalvedekken til bruk den kaldeste tida. Det har knapt vært sjuke kalver i besetningen.

Alltid rolige dyr

Lars forteller at han bruker mye tid på stell og håndtering av dyra helt fra de er født. Når det er dyr som skal kalve er han alltid bortom fjøset i løpet av natta. Om dagen er både Anne og Lars innom flere ganger og kveldsrunden før leggetid er obligatorisk. For å venne dyra til håndtering går Lars inn i bingen når dyra er fiksert i fanghekken. Da løfter han litt på halen, klapper de og kjenner alltid på juret. Dette gjøres flere ganger i uka. Tiden brukt på dette betaler seg med kyr som knapt leer på seg når det gås kvelds- og nattrunde med hodelykt. Kyrne melkes etter kalving uten problemer, slik at alle kalver får en liter råmelk fra flaske. Kalvene får også hjelp til å finne fram til jur og spene.

- Jeg som har bare 15 kyr har tid til dette. Hadde jeg hatt 50 eller 70 hadde det ikke gått.

Rolige overfor alle

Geno-veterinær Anne Hege Hunskaar Tajer, som tidligere har vært «fastdyrlege» i besetningen, kan underskrive på at dyra på Nedre Styrmo alltid er rolige. Enten det er behandling eller inseminasjon av kviger på beite er null stress. Med fôrhekk med fanggitter og lettgrinder er alt klart når veterinæren kommer og kvigene er alltid rolige. Kalvene som ikke skal beholdes selges på høsten til en fast kjøper via Nortura, som får ros for livdyrformidlingen de driver. Lars forteller han beholder et par okser til eget bruk og senere salg som avlsokser. Noen kviger beholdes også til Lars ser hvor mange han trenger til rekruttering.

Veier og måler

Alle kalvene veies ved fødsel. Ved 200 dager og ett år brukes målbånd til å anslå vekt. Lars synes vektene fastsatt med målbånd stemmer bra med vektene ved levering. Ved levering ved 7–8 måneders alder veier oksekalvene ca. 400 kg og kvigekalvene ca. 350 kg, og tilveksten ligger på 1500–1700 gram.

Inseminasjonssesongen er fra 20. mars, med kalving i romjula og januar. Brunstkontrollen skjer uten tekniske hjelpemidler. Sjefkyrne hjelper til med å plukke ut de yngre kyrne som er i brunst. Selv om det kanskje ikke går mer enn rundt 20 sæddoser i året har de egen sæddunk på fjøset.

Det gode bondeliv

– Lars og jeg er veldig bevisste på hva slags liv vi skal ha. Vi vil begge være på gården. Jeg kan prioritere barnebarn og Lars kan være i fjøset så mye han vil. For å få til dette har vi valgt å holde investeringene lave. Mest har vi brukt på traktorer og utstyr til korndyrkinga, men vi kjøper mye brukt, sier Anne.

«Lars og jeg er veldig bevisste på hva slags liv vi skal ha»

I tillegg til ammekua bidrar korn og skog til inntekten. Lars hogger alt tømmeret selv og har også noe snøbrøyting på vinteren. Det betyr at vinterstid er Anne mer i fjøset.

Lars legger til at de trives med det de gjør. De stresser aldri selv om det er mye arbeid og prioriterer å bruke mye tid sammen. Ferie og hytteturer har det blitt heller lite av, men det synes de ikke er noe savn. Dog sysler Lars litt med tanker om bobil den dagen de legger ned drifta … Foreløpig er kaffekoppen før frokost – og spesielt når den kan inntas på terrassen med utsikt til beitende dyr – en aldri så liten ferie i seg selv. Hver dag.