Grovfôrkvalitet og melkemengde

Det er en positiv sammenheng mellom grovfôrets energiinnhold og melkeytelse og grovfôropptak, og dermed behov for kraftfôr. Figur 1 viser resultater fra et norsk forsøk hvor effekten av grovfôrets energiinnhold og kraftfôrmengde på melkeytelse og grovfôropptak ble undersøkt. Grovfôr med et NEL20 (nettoenergi laktasjon) innhold på 6,93 MJ per kg tørrstoff (TS) sammenlignet med et på 5,73 MJ per kg TS ga i gjennomsnitt 10,8 kg høyere daglig melkeytelse og 6 kg TS høyere grovfôropptak.

Dette forsøket viser betydningen av godt grovfôr, men også hvor viktig det er å tilpasse kraftfôrmengden til grovfôrkvaliteten for å oppnå en høy marginalrespons på ekstra tilført kraftfôr.

Grovfôrkvalitet og selvforsyningsgrad

Norsk husdyrproduksjon er avhengig av importerte kraftfôrråvarer, spesielt proteinfôrmidler. De vanligste produksjonsblandingene til melkeku har en norskandel på 45 -70 prosent. Ved uendret avdråttsnivå vil høyere energiinnhold i grovfôret gi et høyere grovfôropptak og et lavere behov for kraftfôr (Tabell 1). Simuleringene er basert på en ytelse på 9 000 kg melk per år og en optimal fordeling av proteinfôrmidler og korn gjennom laktasjonen. En stor betydning for norskandelen i kraftfôret har imidlertid grovfôrets proteininnhold.

Høyere innhold gir rom for en høyere andel norskprodusert korn i fôrrasjonen, spesielt etter laktasjonsdag 100. Resultatene viser at med dagens avdråttsnivå, og at det er tilstrekkelig tilgang på norsk kornråvarer, er det mulig å øke andelen norskprodusert fôr i rasjonen til melkekua.

Grovfôrkvalitet og klimagasser

Høyere energiinnhold i grovfôret gir et høyere grovfôropptak og dermed et høyere inntak av NDF. Det gir høyere produksjon av metan i vomma og dermed mer metan per ku og dag. Imidlertid vil et høyere energiinnhold gi en lavere metanproduksjon per kg melk (Figur 2). Det skyldes at høyere energiinnhold gir høyere fôrutnyttelse. I landbrukets klimaplan er det lagt inn en forutsetning om lavere metanutslipp i melkeproduksjonen ved at vi fremover produserer grovfôr med et høyere energiinnhold.

Utvikling i grovfôrets energi og proteininnhold

Avsnittene ovenfor viser at grovfôrets energi- og proteininnhold har betydning både for avdråttsnivå, norskandel og metanproduksjon. Det store spørsmålet er om vi er i stand til å forbedre grovfôrkvaliteten i årene som kommer. For å vurdere dette kan det være interessant å se på den historiske utviklingen i grovfôrets energi- og proteininnhold. I vurderingen har vi valgt å legge til grunn grassurfôr som er vår dominerende grovfôrtype. Figur 3 viser utviklingen i proteininnhold fra 1992 til 2024 og Figur 4 viser utviklingen i energiinnhold, uttrykt som NEL20, i perioden 2007 til 2024. Dataene er fra NorFor sin fôrdatabase og Tines grovfôrlaboratorium før 2007. For råprotein ligger 232 310 analyser til grunn mens for energi er det 143 983 analyser. Figurene viser at vi de siste tiårene har hatt liten endring i grovfôrkvaliteten. Innholdet av råprotein har siden 2015 hatt et gjennomsnitt på 147 gram per kg TS. Tilsvarende for NEL20 er 6,0 MJ per kg TS. Disse resultatene viser at vi har en lang vei å gå hvis vi skal klare å øke energi- og proteininnholdet i grov- fôret vårt. Samtidig har vi har god kunnskap om hvordan vi skal få det til agronomisk og driftsteknisk.

«vi de siste tiårene har hatt liten endring i grovforkvaliteten»

Hvordan skal vi få det til?

Det er uten tvil viktig at vi klarer å forbedre grovfôrkvaliteten ut fra mål om høyere melkeavdrått, selvforsyning og utslipp av klimagasser. Spørsmålet er om det er vanskelig å få til på grunn av de strukturelle forholdene i norsk melkeproduksjon, driftsforhold, klima og om vi har en virkemiddelbruk som i tilstrekkelig grad premierer god agronomi og godt grovfôr. Ut fra dagens situasjon er det viktig at vi klarer å reise disse problemstillingene sett i lys av de mange målkonfliktene vi står overfor. En viktig diskusjon er om det i disse urolige tider er slik at matsikkerhet og mattrygghet skal trumfe klima og miljø, eller om vi klarer å få til begge deler?