Fant drømmefjøset

Ørjan forteller han var rundt og kikke på ulike fjøs og fant det fjøset han ville ha. Bare med noen små modifikasjoner som kalveplass og loft med kontor bestilte han samme type fjøs med tre liggebåsrekker, 50 liggebåser og fôrbrett mot yttervegg. Tomta som ble valgt hadde en stor utfordring og det var at mye masse måtte fjernes. Med leid gravmaskin gjorde Ørjan mye av jobben selv med å flytte 5 000 kubikkmeter masse. Halvparten ble brukt til å bygge en avlingsvei og til redskapsplass, mens resten ble kjørt til en nabo. Matjorda ble lagt i ranker, og den er Ørjan litt usikker på hvordan han skal bli kvitt.

11 millioner

Etter trekvart års drift kommer ikke Ørjan på noe han angrer på med planløsningen. Alt medregnet kom fjøset på 11 millioner som var et par millioner over planen. Han fikk 3 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, og er litt skuffet over at han ikke fikk full pott (35 prosent av kostnadsoverslaget på 10,5 millioner ville blitt 3,7 millioner). Endringen med inntil 50 prosent støtte ved ombygging fra båsfjøs til løsdrift kom etter at Ørjan søkte.

NRF og noen STN

Mens det før var konsentrert høstkalving, blir kalvingen nå mer spredt for å unngå at det blir for trangt i perioder. Noe av grunnen er også å produsere sommermelk. For som Ørjan sier: Jeg må ha inntekter.

Selv om det er NRF som er ryggraden i besetningen har Ørjan også seks STN-kyr på fjøset.

- Det er fine dyr, de er verneverdige og det blir litt som en hobby for meg.

Tidligere har han hatt STN-kyrne som ammekyr, men nå er planen at de skal insemineres med STNokse og melkes. Disse kyrne kalver i februar/mars og planen er at de skal gå med kalven til innsett på høsten.

Ellers har Ørjan engasjert avlsrådgiver og begynt å bruke REDXsæd på de beste NRF-kyrne i kombinasjon med kjøttfesæd på de det ikke er aktuelt å rekruttere etter. GS-testing av kvigekalvene har han ikke kommet i gang med ennå, men det er noe han har planer om. Litt av tanken bak avlsstrategien er ønsket om høyere avdrått.

- Jeg er på tur opp i avdrått og må ha et mål om å komme opp i 10 000 kg.

«Litt av tanken bak avlsstrategien er ønsket om høyere avdrått»

Nøktern

For å holde kostnadene nede fôrer Ørjan med minilaster i nyfjøset, mens den gamle fôrutleggeren fortsatt gjør tjeneste i båsfjøset. Selv om han kunne tenkt seg en fôrmikser synes han det koster for mye. Han samarbeider med et søskenbarn om grashøstingen, og de eier også utstyr sammen. To overbygde plansiloer har plass til 600 kubikkmeter. Det legges også en utesilo av 150 dekar, mens resten legge si rundball. Ørjan satser på tidlig slått som vil si i slutten av juni. Fôrprøvene viser bra kvalitet – veldig bra på energi, men med litt lavt på protein. Det ble veldig drivende vær i mai, og i etterklokskapens lys kunne det vært høstet tidligere.

Tror på fjellandbruket

Innenfor 2 km fra Hinsetvollen har det blitt bygget fire nye fjøs de siste 5-6 årene. Ørjan syntes det var spesielt inspirerende da naboen bygde.

- Jeg fikk litt ekstra guts til å sate selv da han begynte å bygge.

Oppstartsåret 2024 var tøft, men det var Ørjan forberedt på. I år og ikke minst neste år da han skal være oppe i full produksjon må det bli lønnsomhet. For at fjellandbruket skal blomstre håper Ørjan først og fremst på at melkeprisen skal gå opp. Han synes både melk- og storfekjøttprisene har beveget seg for lite oppover.

- Det hjelper lite med tilskudd fra Innovasjon Norge hvis vi ikke klarer å få overskudd i drifta etterpå.