INTERVJUER/REPORTASJER

Avgjørende at flere unge vil satse

Ørjan Hinseth tok over gården etter onkelen, og har bygd et helt nytt kufjøs som etter hvert skal kobles sammen med det gamle båsfjøset.

Tekst og foto:
Rasmus Lang-Ree

Hinsethvollen i Oppdal kommune i Trøndelag

  • Ørjan Hindset

  • Onkel Oddvar Hindset og far Rune hjelper til i drifta

  • 180 dekar eid og 90 leid (vil leie mer i sommer for å komme opp i 350-400 dekar)

  • Mye utmark

  • Kvote på 410 000 liter (eid og leid)

  • Avdrått på ca. 8 500 kg (mål 10 000)

  • 40-45 årskyr (når han er oppe i full produksjon)

  • Snøbrøyting som litt attåtnæring

  • Oksekalvene selges 3 – 4 måneder gamle

Aktuell for å satse på ei framtid som melkebonde i fjellregion

Selv om han synes melkeprisen burde steget mer, er Ørjan Hinseth opptatt av å være positiv og se framover.

For fem år siden kjøpte Ørjan Hindseth gården Hinsethvollen 660 meter over havet en ti-minutters kjøretur vest for Oppdal sentrum. Faren har vokst opp der og gården har vært drevet av hans bror. Ørjan forteller at han alltid har vært interessert i gårdsdrift, og var med litt i drifta på Hinsethvollen. Da muligheten kom fordi ingen av barna til onkelen var interessert i å ta over var ikke Ørjan i tvil om at det var melkebonde han ville bli. Båsfjøset på gården var fra 1970, og han brukte litt tid på å finne ut om han bare skulle drive videre med det som var eller om han skulle trå til å investere i nytt fjøs. Tanken var først å bygge på i vinkel på båsfjøset, men det var dårlig plass og derfor ble det et nytt bygg ovenfor fôrsentralen på gamlefjøset. Tanken er å kople byggene sammen slik at fôrsentralen kan brukes til begge fjøsene. I april i fjor sto et splitter nytt kufjøs klart til innflytting.

- Jeg har ikke angret en dag på at jeg bestemte for å bygge, sier Ørjan.

«For at fjellandbruket skal blomstre håper Ørjan først og fremst på at melkeprisen skal gå opp»

Fant drømmefjøset

Nyfjøset har tre liggebåsrekker og fôrbrett mot høyre yttervegg.

Ørjan forteller han var rundt og kikke på ulike fjøs og fant det fjøset han ville ha. Bare med noen små modifikasjoner som kalveplass og loft med kontor bestilte han samme type fjøs med tre liggebåsrekker, 50 liggebåser og fôrbrett mot yttervegg. Tomta som ble valgt hadde en stor utfordring og det var at mye masse måtte fjernes. Med leid gravmaskin gjorde Ørjan mye av jobben selv med å flytte 5 000 kubikkmeter masse. Halvparten ble brukt til å bygge en avlingsvei og til redskapsplass, mens resten ble kjørt til en nabo. Matjorda ble lagt i ranker, og den er Ørjan litt usikker på hvordan han skal bli kvitt.

11 millioner

Minilaster sørger for utfôringen. Nederst i bildet skimtes dør ut til beitet.

Etter trekvart års drift kommer ikke Ørjan på noe han angrer på med planløsningen. Alt medregnet kom fjøset på 11 millioner som var et par millioner over planen. Han fikk 3 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, og er litt skuffet over at han ikke fikk full pott (35 prosent av kostnadsoverslaget på 10,5 millioner ville blitt 3,7 millioner). Endringen med inntil 50 prosent støtte ved ombygging fra båsfjøs til løsdrift kom etter at Ørjan søkte.

NRF og noen STN

Ei av STN-kyrne trener på roboten.

Mens det før var konsentrert høstkalving, blir kalvingen nå mer spredt for å unngå at det blir for trangt i perioder. Noe av grunnen er også å produsere sommermelk. For som Ørjan sier: Jeg må ha inntekter.

Selv om det er NRF som er ryggraden i besetningen har Ørjan også seks STN-kyr på fjøset.

- Det er fine dyr, de er verneverdige og det blir litt som en hobby for meg.

Tidligere har han hatt STN-kyrne som ammekyr, men nå er planen at de skal insemineres med STNokse og melkes. Disse kyrne kalver i februar/mars og planen er at de skal gå med kalven til innsett på høsten.

Ellers har Ørjan engasjert avlsrådgiver og begynt å bruke REDXsæd på de beste NRF-kyrne i kombinasjon med kjøttfesæd på de det ikke er aktuelt å rekruttere etter. GS-testing av kvigekalvene har han ikke kommet i gang med ennå, men det er noe han har planer om. Litt av tanken bak avlsstrategien er ønsket om høyere avdrått.

- Jeg er på tur opp i avdrått og må ha et mål om å komme opp i 10 000 kg.

«Litt av tanken bak avlsstrategien er ønsket om høyere avdrått»

Nøktern

For å holde kostnadene nede fôrer Ørjan med minilaster i nyfjøset, mens den gamle fôrutleggeren fortsatt gjør tjeneste i båsfjøset. Selv om han kunne tenkt seg en fôrmikser synes han det koster for mye. Han samarbeider med et søskenbarn om grashøstingen, og de eier også utstyr sammen. To overbygde plansiloer har plass til 600 kubikkmeter. Det legges også en utesilo av 150 dekar, mens resten legge si rundball. Ørjan satser på tidlig slått som vil si i slutten av juni. Fôrprøvene viser bra kvalitet – veldig bra på energi, men med litt lavt på protein. Det ble veldig drivende vær i mai, og i etterklokskapens lys kunne det vært høstet tidligere.

Tror på fjellandbruket

Nyfjøset skal kobles sammen med fôrsentralen i båsfjøset, slik at den kan brukes til begge fjøsene. Båsfjøset skal brukes til kalv, ungdyr og sinkyr.

Innenfor 2 km fra Hinsetvollen har det blitt bygget fire nye fjøs de siste 5-6 årene. Ørjan syntes det var spesielt inspirerende da naboen bygde.

- Jeg fikk litt ekstra guts til å sate selv da han begynte å bygge.

Oppstartsåret 2024 var tøft, men det var Ørjan forberedt på. I år og ikke minst neste år da han skal være oppe i full produksjon må det bli lønnsomhet. For at fjellandbruket skal blomstre håper Ørjan først og fremst på at melkeprisen skal gå opp. Han synes både melk- og storfekjøttprisene har beveget seg for lite oppover.

- Det hjelper lite med tilskudd fra Innovasjon Norge hvis vi ikke klarer å få overskudd i drifta etterpå.

SMIL-midler til Nofence

Ørjan har sinkyr og kviger på utmarksbeite med Nofence, og har veldig gode erfaringer med det. Tilskudd gir etter hans mening god lønnsomhet i bruk av utmark. I Oppdal kan en få SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) til 50 prosent av innkjøpspris av Nofence. Hvis det er et organisert beitelag kan det gis 70 prosent støtte eller tilsvarende utstyr. Retningslinjene for SMIL bestemmes av kommunene, slik at her må den enkelte undersøke i egen kommune.