Sammenligne beite, nullbeiting og innefôring

I dag fôres melkekyr i Norge innendørs store deler av året, med en minimumsperiode på 8 uker utendørs, fortrinnsvis på beite. Med klimaendringer vil beitesesongen kunne forlenges, særlig også hvis det viser seg å væreklimamessig gunstig å la kyrne spise mer beitegras. Et alternativ til beite er å slå beitegraset og gi det innendørs. En slik type nullbeiting kan være et aktuelt alternativ til beite i områder der det er for langt til beite, eller der beitearealene er for små eller ligger for spredt.

En del av aktiviteten i prosjektet skal fokusere nettopp på sammenligning mellom beiting, nullbeiting og innefôring med surfôr. Gras fra samme eng og ved helt likt utviklingstrinn skal enten beites, slås og direkte fôres innendørs eller ensileres til rundballer og fôres til melkekyr innendørs. Kyrne skal være på samme produksjonsnivå, og fôropptaket skal måles både på beite og inne i fjøset. Dermed får vi undersøkt om det er beiting i seg selv eller om det er faktorer ved graset eller surfôret som påvirker metanproduksjonen.

Må undersøke under norske forhold

En publisert studie fra Skottland viser at kyr ved samme produksjonsnivå slipper ut mindre metan når de beiter sammenlignet med når de spiser surfôr. Selv om vi kan forvente det samme, må dette også undersøkes under norske forhold, fordi vi både har et annet dyremateriale og andre engvekster i fôrrasjonen.

Metanhemmer på tidlig og seint beite

Bruk av metanhemmer i fôret er funnet å være et effektivt tiltak for å redusere enterisk metanutslipp (utslipp fra fordøyelsen) både hos melkekyr og kjøttfe. Imidlertid har det vært lite forskning på effekten av metanhemmer når kyrne er på beite. Det er praktiske utfordringer med tildelingen, og effekten er antatt å være noe lavere enn på innefôring, siden metanhemmende effekt er avhengig av jevnlig tildeling. I tillegg vil det forventes at effekten av metanhemmer er lavere seint i beitesesongen eller når graset er i sein vekstfase, da fiberinnholdet i graset er høyt. Målet med denne delen av prosjektet er derfor å kvantifisere effekten av metanhemmer i ulike deler av beitesesongen. Dette skal undersøkes både på melkekyr og kjøttfe. En konsekvens kan være at på seint beite må det tilføres mer metanhemmer for å ha samme reduserende effekt som på tidlig beite.

Første forsøket gjennomført

Det første forsøket på melkekyr er allerede gjennomført. Tretti kyr gikk på et beite ved forsøksfjøset ved NMBU på seinsommeren, der halvparten fikk tildelt metanhemmeren 3-NOP i kraftfôret, og den andre halvparten fikk et kraftfôr uten tilsetting. Vi gjorde omfattende målinger av metanutslipp, ved bruk av GreenFeed-målestasjoner, og fôropptak ved bruk av en markørteknikk. Det gjenstår nå å sammenfatte resultatene før vi kan si noe om effekten av metanhemmer på beite, og det gjenstår å gjennomføre de andre forsøkene sommeren 2025 og 2026.

Modellering av klimagassutslipp

Til slutt i prosjektet har vi som mål å forbedre estimatene av metanutslipp på beite på gårdsnivå, ved bruk av HolosNor-modellen. I modellen kan forutsetninger og produksjonsmåte ved hver enkelt gård inkluderes, noe som gir oss et enda bedre verktøy for å beregne netto klimagassutslipp fra melkekyr og kjøttfe på beite.