Krav til aktiv avlsbesetning

Begrepet «Aktiv Avlsbesetning» er et kvalitetsstempel som kan brukes om besetninger som tilfredsstiller Tyrs krav til dokumentasjon, helsestatus, seminbruk og oppslutning om avlsarbeidet. Gjennom dette bidrar avlsbesetningene til et bedre avlsarbeid, se egen omtale.

Bruker oksekatalogen

- Vi bruker oksekatalogen for kjøttfe til å plukke ut hvilke seminokser vi skal bruke. Vi tar hensyn til prioriterte okser i fenotypetesten til Tyr. Når vi avslutter insemineringen, lar vi avlsoksene ta over jobben og «rydde» opp, forteller Harald.

I testomgangen 2022/2023 hadde gården med en okse fra eget oppdrett. Storm P av Solberg gjorde det bra i testen og ble valgt ut som seminokse.

- Vi valgte charolaisrasen fordi den gir store slakt, er lettstelt og har bra gemytt og godt lynne. Vi har også eksperimentert med andre raser som den irske rasen Dexter og den japanske Wagyu, forklarer Harald.

Dexter er den minste av de europeiske storferasene. Ifølge Tyr er det stambokført rundt 1 500 mordyr av rasen i Norge. Wagyu regnes av mange som rasen som leverer den beste biffen.

Har 40 mordyr hvorav 20 er stambokførte

Hovedformålet med drifta er oppdrett av charolaisdyr for livdyrsalg og slakt. Har 40 mordyr hvorav 18–20 er stambokførte Charolais. Blant de andre dyrene finner vi krysninger med innslag av Angus, Simmental, Blonde Aquitaine og nevnte Dexter og Wagyu. Brukerparet bruker Angus på første kalving fordi det gir mindre avkom og dermed lettere fødsler.

- Vi bruker kjønnsseparert sæd for å få oksekalv fordi avkommet ikke skal brukes i videre avl. Disse oksene leveres på Norturas Angusavtale. Per dato har vi 24 oksekalver av ren rase og krysninger. SenseHub er til god hjelp både ved brunst og ved hendelser på beite, men det er viktig å følge med, understreker Harald.

Fôring

Når dyrene tas inn fra beite skilles de i binger med kvigekalver, oksekalver og kuer. Kvige- og oksekalvene får grovfôr og litt kraftfôr, en til to kilo. Mengden kraftfôr økes etter hvert opp mot tre kilo for kvigene og fem kilo for oksene. Kraftfôrmengden reguleres i forhold til fôrkvaliteten på resten av fôret. Kuene får, når de kommer inn fra beite grønnfôr (havre- og erteblanding) fram til den ammoniakkbehandlede halmen er klar for bruk, rundt 1. november. De får en drøy kilo kraftfôr. Enkelte år har Liv og Harald tilgang på frøhøy som gis til mordyrene.

Kalving starter i midten av januar. Kraftfôr til mordyrene økes opp til to til tre kilo etter kalving avhengig av type fôr de får. Alle dyra har fri tilgang på mineraler og vitaminer mer eller mindre hele året. Forbruket av mineraler/vitaminer synes å øke når mordyrene går på ammoniakkbehandlet halm.

Havre og erter ved omlegging

I hovedsak dyrkes gras med mest timotei (surfôr normal). Dette lagres i rundballer. Enga er på 200 dekar og slås to til tre ganger avhengig av vær og sesong. Havre- og erteblanding brukes når enga legges om – hvert fjerde til femte år.

Halm hentes hos naboer. Halmen brukes til strø og fôr. Ammoniakkbehandler rundt 70 tonn og hver ball veier ca. 300 kg.

- Vi gjødsler med talle og handelsgjødsel og bruker rikelig med talle på arealer som pløyes. Overskytende talle byttes mot halm med nabo, sier Liv.

Beite

- Dyra går på beite vanligvis fra begynnelsen av juni. Vi starter med beite rundt fjøset noen dager for at dyra skal venne seg til strømgjerde. Dyra tas inn fra beite rundt 1. oktober, forteller Liv.

Harald jobber full tid på gården, mens Liv jobber full tid utenom. De får litt hjelp til pressing av gras og halm og transport av rundballene til gården. Mye av sommeren går til forefallende arbeid som sanking av fôr og utkjøring av talle og vasking av fjøs, forteller de to som legger til at lønnsomheten ved produksjon av rødt kjøtt har gått ned de siste årene.

Når jeg spør om hva som er favorittmat til middag så er svaret; indre- eller ytrefilet av storfe eller skrei.