SimHerd/besetningsplankjært barn har flere navn

- Besetningsplan er et program som passer for de fleste besetninger, sier Stine. For de minste besetningene kan beregningene bli mer usikre fordi programmet bruker en stor mengde data fra Kukontrollen der enkeltdyr slår mye ut i resultatmålene.

Kort sagt kan en si at Besetningsplan sørger for rekruttering av kviger av topp kvalitet til mjølkeproduksjon, samtidig som potensialet til en merpris på slakt (eventuelt livdyrpris) på kalvene etter enhver drektighet. Det betyr at Besetningsplan beregner økonomisk potensial i disponering av dyrematerialet.

Solsida Samdrift har for noen år tilbake tatt i bruk både REDX og bruksdyrkryssing, men ble sammen med Stine enige om at det ville være nyttig å kjøre en beregning gjennom Besetningsplan for å ta en kvalitetssikring på om besetningen er på rett veg og utnytter potensialet.

Lettfattelig slagplan

To ulike alternativer til opprinnelig strategi ble beregnet med bakgrunn i data fra Kukontollen og fjøsplasser. Lista over data som legges inn fra Kukontrollen er lang for å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

For å ta ut en mulig gevinst er det helt avgjørende med friske kalver som enten blir ei god ku eller et bra slakt Kreperer kalvene så er gevinsten tapt, og risikoen for å ikke ha tilstrekkelig rekruttering til melkeproduksjon og å fylle opp oksebingene øker. Det er relativt liten nytte i å beregne en besetningsplan hvis det er kalvehelsa om er flaskehalsen. Når bevisstheten og verdien av hver enkelt kalv stiger øker motivasjonen både på kalv og fruktbarhetsarbeid.

Ku og kalv sammen i hele råmjølksperioden

Hos Solsida kalver alle kyr/kviger i kalvingsbinge, og i sommerhalvåret kalver de hovedsakelig ute på beite. Kalvene får gå med mor i hele råmjølksperioden når det er kapasitet i kalvingsbingene. Det gir en god start. Tre kalvingsbinger som ligger rett innenfor smitteslusa er strategisk plassert i forhold til ettersyn. Mødrene følges til roboten to ganger i døgnet. Etter råmelksperioden flyttes kalvene over i enkeltbokser i en liten periode før de flyttes videre til fellesbinger.

Drektige kviger på 1,2 forsøk

Ei solskinnshistorie fra Solsida Samdrift er tilslaget på inseminering av kvigene. Nå jeg spør om hvorfor det går så bra svarer Thomas at det må være friske kalver og at kvigene som kommer inn etter en lang beitesommer på innmarksbeite raskt viser gode brunster. Det som Thomas sier at han kunne bli enda dyktigere til er å bestille drektighetskontroll etter 35 dager i og med at veterinærene bruker ultralyd. Da kunne de sortert ut drektige dyr fra gruppa tidligere.

I kvigebingene observeres brunsttegn på morgen- og ettermiddagsstell i tillegg til kveldsrunde. Når Ikke-omløpsprosenten passerer 87 på kvigene så nikker Stine anerkjennende, her kan en stor del av fremtidas melkekyr rekrutteres med bruk av REDX på kvigene. Brunstobservasjonene noteres på papirutgaven av brunstkalenderen i tillegg til inne på Delpro-programmet på roboten.

Utrangeringsprosenten-en flaskehals

Kukontrollen viser en relativt høy utrangeringsprosent (mellom 35–50 prosent) de siste fem årene. Bein er fokusområde nummer en. Tre klauvskjæringer per år er helt nødvendig, ytelsen er relativt høy og langs fôrbrettet er det gummi som gir liten slitasje. I tillegg er det noen dyr med korketrekkerklauver som trenger tett oppfølging. Avlsmessig trend på jur viser ei positiv utvikling, men det jobbes og med jurfester og jurdybde.

Hvor finnes marginene?

Økt verdi på kvigene og økt slakteoppgjør er det som gir utslag på bunnlinja. I tillegg kommer sparte kostnader til oppdrett og framfôring av okseslaktene etter endret rasevalg (Angus).

- Rett rase, rett dosetype til rett dyr til rett tid er kort oppsummert hva en besetningsplan kan hjelpe til å gi svar på, avslutter Stine.

Men fasiten kommer først etter at Stine har sendt over ulike opplysninger fra Kukontrollen som punches inn i en versjon av SimHerd som er korrigert med norske forutsetninger på priser og tilskudd.

Strategien iverksettes gjennom avlsplan

Og når beregningen er gjort må den legges inn i avlsplan som korrigeres fire ganger i året. Og da må Stine foreta opptelling. Det munner ut i en plan med 30 prosent hanndyrsæd (Angus) pluss vanlig NRF-sæd på eldre kyr, 30 prosent REDX på kviger og 20 prosent REDX på 1.gangskalvere. Resten med vanlig sæd av NRF. De utvalgte dyra får inntil to insemineringer med kjønnsseparert sæd.

Og det er derfor Solsida Samdrift overlater dette til Stine, for Camilla og Thomas skal beherske så mange arbeidsoppgaver. Fintelling av sæddoser må Stine ta seg av.