.png)
La avlsverdien avgjøre hvilke dyr du skal bruke REDX på
Døtrenes mjølkemengde og jurfestepoeng reduseres med økende alder og øker med økende avlsverdi på mor. Derfor bør alle kvigekalvene GS-testes og avlsverdien må avgjøre hvilke dyr det skal brukes REDX på.
Leder for forskning, utvikling og implementering i Geno
.jpg)
Beste strategien er å genotype alle dyra, og bruke samla avlsverdi (TMI) som grunnlag for valg av REDX-bruk.
Foto: Turi Nordengen.
Noen produsenter velger å bruke kjønnsseparert sæd på 2. gangskalvere og eldre kuer. Begrunnelsen er at de ønsker at kua skal vise hva den er god for en eller flere laktasjoner, før den satses på som mor til rekrutteringskviger og blir inseminert med kjønnsseparert sæd, REDX. Andre produsenter har genotypa alle hunndyra og bruker så samla avlsverdi, TMI, som grunnlag for rekrutteringsstrategi. I denne artikkelen ser vi på konsekvensene av de to strategiene.
Mjølk og jurfestepoeng reduseres med eldre mor
Ser vi på 305 dagers mjølkeytelse til 1. gangskalvere der laktasjonsnummer til mor varierer fra 1 - 5 synker ytelsen med 390 kg for hver laktasjon mors alder øker. Ytelsen synker med ca. 30 kg for hver laktasjon mors alder øker.
Hvis vi tar jurfeste framme som eksempelegenskap for jureksteriør viser det seg at det boir 0.05 poeng dårligere for hvert år mors alder øker.
Økende avlsverdi gir mer mjølk og bedre jurfestepoeng
.png)
Figur 1. 305 dagers mjølkeytelse i tonn på 1. gangskalvere, der avlsverdi (TMI) til mor varierer fra -30 til +20
.png)
Figur 2. Eksteriørpoeng for jurfeste framme på 1. gangskalvere, der avlsverdi (TMI) til mor varierer fra -30 til +20.
Et alternativ til å fokusere på mors alder er å vurdere potensielle mødre sin avlsverdi, uavhengig av alder. Figur 1 viser at 10 poengs forbedret samleindeks, TMI, på mor, gir 121 kg økt 305 dagers ytelse på 1. gangskalveren. For jurfeste framme forbedres 1. gangskalverens jurfeste framme med 0,08 poeng når mors avlsverdi, TMI, øker med 10 poeng (figur 2).
La avlsverdien avgjøre bruken av REDX
På grunn av den store avlsframgangen på NRF taper vi både på ytelse og eksteriør ved å vente for å se hva ei ku presterer før vi bestemmer oss for å velge kua som mor til rekruttering. Vi vinner mye på å prioritere REDX på de yngste dyra. Det finnes likevel en enda bedre strategi, nemlig å genotype alle dyra, og bruke samla avlsverdi, TMI, som grunnlag for valg av REDX-bruk. I disse beregningene har vi illustrert et fenomen ved å se på mjølkemengde og jurfeste framme. Det er nærliggende å anta at konklusjonen over også gjelder for de fleste andre egenskaper som har en betydelig vekt i avlsmålet.