INTERVJUER/REPORTASJER

Ikke-omløpsprosenten fikk en boost med SenseHub

I fjøset til Senja videregående skole avdeling Gibostad produseres det mye mer melk etter at aktivitetsmåleren SenseHub ble tatt i bruk. På kort tid gikk ikkeomløpsprosenten rett i været, og elevene får se og lære i praksis hvordan ny teknologi både gjør arbeidshverdagen lettere og bidrar til økt produktivitet.

Inger Husveg Lassen

Produktansvarlig for SenseHub i Geno

Trine-Lise Fredriksen, fjøsansvarlig hos Senja videregående skole avdeling Gibostad, fastslår at SenseHub har bidratt til å få fart igjen på mjølkeproduksjonen i skolefjøset.

Foto: Therese Paulsen

Skolefjøset på Gibostad har 21 melkekyr, 10 påsettkviger og rundt 25 kalvinger i året. Det betyr at omtrent 30 dyr skal insemineres. Fram til skolen begynte å bruke Sense- Hub i 2021 strevde de med å få dyra drektige, forteller fjøsansvarlig Trine-Lise Fredriksen.

Vil ha konsentrert kalving

– Vi ønsker mest mulig konsentrert kalving om høsten, for at elevene skal bli grundig involvert i både brunstdeteksjon og kalving, sier Trine-Lise. - Men i høstmørket var det vanskelig for oss å fange opp brunsten hos melkekyrne, som i utgangspunktet ikke viste sterke brunsttegn. De gode, voksne kyrne skulle jo i teorien ha melket mye, men da vi ikke fikk dem drektige, tapte vi mye melkeproduksjon og slet med å fylle kvota vår.

Rask forbedring

Staben i fjøset prøvde ut forskjellige tiltak, som å justere lyset i fjøset, men uten å lykkes. Da ikke-omløpsprosenten (IO% 56 dager) på førstegangsinseminering kom ned i 40, måtte de ta grep og prøve noe nytt. Valget falt på SenseHub, og da gikk ting raskt i riktig retning:

– Den første høsten med Sense- Hub gikk vi fort opp til 70 prosent i ikke-omløpsprosent på førstegangsinsemineringene våre. Vi trodde jo nesten ikke det var sant, forteller Trine-Lise entusiastisk.

Teknologi på læreplanen

Ifølge Trine-Lise Fredriksen (til venstre) går det lett for Tord Einevoll (i midten), Odin Pettersen (til høyre) og de andre elevene på naturbruk på avdeling Gibostad å ta i bruk teknologiske verktøy som SenseHub. Praktisk erfaring fra fjøset må likevel ligge i bunnen, skal man kunne dra full nytte av disse hjelpemidlene, påpeker Fredriksen.

Foto: Therese Paulsen.

Senja videregående skole avdeling Gibostad har elever på både VG1, VG2 og VG3 naturbruk. Som landbruksskole har man et spesielt ansvar for å investere i framtidas teknologi, påpeker Trine- Lise, og legger til at dette også understrekes i læreplanen. Sense- Hub passer derfor som hånd i hanske i undervisninga. Først lærer elevene om brunst på den tradisjonelle måten, med visuell observasjon av brunstadferd og fysiske tegn på brunst. Etterpå sjekker elevene SenseHub, for å se om rapportene der sier det samme.

– SenseHub faller det elevene naturlig å bruke, ser jeg, for de er jo så vante til å bruke mobilen til det meste. I tillegg er det viktig for oss som skole å vise elevene at det finnes gode teknologiske hjelpemidler som gjør arbeidshverdagen lettere. Som melkebonde er man jo avhengig av å få dyra drektige fort, med så få insemineringer som mulig, for til sjuende og sist handler det jo om økonomien, avslutter Trine-Lise.

Ønsker bedre innsikt i kalvehelsa

Trine-Lise begynner nå å bli en erfaren SenseHub-bruker, med tre aktivitetsmålingsår på nakken. Senja vgs har planer om å gå over til abonnementsordninga på Sense- Hub når øretransponderne etter hvert går mot slutten av sin levetid. Når skolen skifter til abonnement, kommer de trolig også til å oppgradere til Premium-versjonen, der man i tillegg til brunst- og helsefunksjonene også får rapporter om fôring, varmestress og grupperutine.

– Sannsynligvis kommer vi også til å teste ut SenseHub Dairy Youngstock. Vi vet at kalvens helse betyr mye for produktivitieten gjennom hele levetida. Å kunne oppdage for eksempel leddbetennelse hos kalven på et tidlig stadium, høres jo helt fantastisk ut, sier Trine-Lise.

Nyttig helsefunksjon

Som for mange, var det som brunstfunksjonen i SenseHub som først og fremst interesserte de som jobber i skolefjøset på Gibostad. Etter hvert har de også dratt stadig mer nytte av helsefunksjonen.

Trine-Lise forklarer at når ei ku har vært inaktiv lenger enn normalt, eller mer urolig enn vanlig, får de varsel. Da kan de også sjekke drøvtygginga og se hvordan den samsvarer med aktiviteten. For ei stund siden fikk de helsevarsel på ei ku som hadde ligget rolig for lenge, selv om den gikk i roboten som normalt. Da viste det seg at kua var halt. Og selv om Sense- Hub ikke har kalvingsvarsel, mener Trine-Lise de har hatt god hjelp i helsevarslene som gir signal om at kua er urolig eller strever. Da vet de at det antakelig er kalving på gang.

Lønnsom investering

Brukervennligheten hos aktivitetsmåleren har senjaværingene ingenting å utsette på.

– Å begynne å ta i bruk Sense- Hub gikk omtrent av seg sjøl. Programmet har ikke altfor mange valgmuligheter, og systemet er lett å forstå, forklarer Trine-Lise.

Hun legger til at det i starten var en utfordring å stole 100 prosent på teknologien, men at også det gikk seg fort til. Nå kan hun nesten ikke få fullrost aktivitetsmåleren nok:

– SenseHub er noe av det aller lureste vi har investert i i de siste åra. Vi sparer penger samtidig som vi produserer mye mer melk.