Kjønnsorganet

Livmor (bør, uterus) – et organ i bakre del av buken, som oftest å finne i hoftepartiet. Det er nettopp her, i livmoren, at et embryo utvikler seg til et foster, som videre skal fødes en kalv. Livmoren er bare en av delene (organene) i hva som utgjør «kjønnsorganet».

Kjønnsorganet utgjøres av:

• Eggstokker: Det er her egget som skal befruktes utvikles. Frem mot hver brunst er det et egg som velges ut til modning. Denne modningen skjer i hva vi kaller en follikkel. Eggstokkene er i også et «endokrint organ» – et organ som produserer og skiller ut et produkt, i dette tilfellet produserer eggstokkene hormoner (østrogen og progesteron) som skilles ut i blodet og som påvirker hele kua.

• Eggleder: hver eggstokk er «omgitt» av enden av en eggleder. Denne fungerer nesten som en trakt som skal fange egget som slippes fra follikkelen ved eggløsning. Egglederen er videre som en tynn, hul streng som leder egget til livmoren, og det er nettopp her – i egglederen – at befruktningen skjer.

• Livmoren: Livmoren kan deles inn i to livmorhorn (som hver har sin eggleder og sin eggstokk) og en livmorkropp. Her vil det befruktede egget etter hvert havne (via egglederen) og utvikle seg videre. Det er i livmorkroppen sæden deponeres ved inseminering.

• Livmorhals (cervix, børhals): Denne ser ut som en flaskehals eller et kosteskaft, og fungerer som en ”port” fra livmoren til skjeden. Denne har en viktig funksjon i å holde inngangen til livmoren lukket frem til kalving – for å forhindre at smittestoffer, urenheter og annet ikke kan komme inn til fosteret og slik at fosterutviklingen kan gå normalt. Ved kalving vil livmorhalsen åpne seg for å gjøre det mulig for kalven å komme ut. Livmorhalsen skal også åpne seg når kua er i brunst, dette for å gjøre det mulig for sædcellene å svømme igjennom fra skjeden til livmoren ved naturlig parring.

• Skjede og kjønnslepper: Ved naturlig parring er det i skjeden oksens sæd deponeres, og videre må sædcellene svømme igjennom livmorhalsen og inn i livmoren. Kjønnsleppene er en del av de ytre kjønnsorganene og har en viktig funksjon i å lukke/beskytte åpningen videre inn i skjeden. En stor forskjell ved naturlig parring og ved inseminering, utover hvor sæden deponeres, er mengden sæd og sædceller som kommer fra en okse sammenlignet med et sædstrå. Ved naturlig parring kan oksen avgi mellom 5–8 ml sæd, med en konsentrasjon av sædceller på rundt 1-1,2 milliarder sædceller pr. ml. Ved inseminering brukes det strå som inneholder noen dråper med sæd, 0.25 ml, og hvert sædstrå inneholder 12 millioner sædceller (konvensjonell sæddose). Dette gjør at ved inseminering er det viktig at sæden deponeres i livmoren, og ikke i skjeden slik den ville blitt gjort ved naturlig parring.

Hva skjer i livmoren ved inseminering?

Etter at kua er inseminert vil sædcellene fraktes til egglederen i vente på at eggcellen skal slippe/ovulere fra en follikkel i eggstokken. Det er særlig muskelsammentrekninger i livmoren som gjør denne transporten mulig; livmoren inneholder muskelceller som kan stramme seg og slappe av, og dermed flyttes sædcellene mot egglederne. Sædcellens egen hale er også viktig i deler av denne transporten, og særlig viktig i den siste fasen hvor sædcellen skal befrukte egget.

På veien modnes sædcellen – noe som er nødvendig for at den skal klare å befrukte eggcellen. Ved eggløsning skjer det en siste modning i sædcellen, og den (sædcellen) er klar for å «smelte» sammen med eggcellen. Vi kan få en befruktning.

Selve befruktningen skjer i egglederen, og er som en sammensmelting av eggcellen og sæd cellen. Eggcellen har sin cellekjerne med kvigas/kuens genetikk og sædcellen har sin egen cellekjerne med oksens genetikk, og disse vil gå sammen til én cellekjerne og danne genetikken til kalven.

Fra én celle til embryo

Vi har nå fått et en befruktning, og to cellen (eggcellen og sædcellen) har blitt til én celle. Denne vil dele seg videre til mange celler, og utvikle seg til en liten celleklump – et embryo. Etter noen dager i egglederen ankommer embryoet livmoren og fortsetter utviklingen.

Etter om lag seks uker (etter befruktning) har embryo utviklet seg så mye at alle organsystemer er på plass. Vi går inn i en ny fase av utvikling, kalt fosterstadiet, hvor fosteret skal vokse i størrelse, og organer og organsystemene skal utvikle seg fullstendig.

En kalv blir født

Etter hvert går vi mot slutten av drektighetsperioden, og fosteret opptar nå store deler av livmoren. Snart blir det kalv – og alt dette var mulig takket være en livmor som la til rette for at en befruktning var mulig.

Litteraturliste kan få ved henvendelse til forfatter.