%20(1).png)
Hva blir resultatene når sæden legges i livmorhalsen?
Ved inseminasjon skal sæden legges innenfor livmorhalsen. Hos kviger kan det være vanskelig å få til og spørsmålet er hvor mye deponering i livmorhalsen påvirker resultatet.
.jpg)
Bildet viser bruskfoldene i livmorhalsen (cercvix).
Foto: Anne Hege Hunskaar Tajet
Internasjonalt er det gjort studier for å se sammenhengen mellom deponeringssted og fruktbarhetsresultat ved kunstig sædoverføring (inseminasjon) hos storfe. Norge har så langt ikke gjort lignende studier før i 2019. For fem år siden startet Geno opp et prosjekt for å kartlegge deponeringsvansker grunnet trang eller vinklet livmorhals (cervix) hos norske kviger.
Rapportert via dyrehelseportalen
Datainnsamlingen ble gjort av veterinærer og seminteknikere som rapporterte med koder via dyrehelseportalen (DHP) da sæden ble deponert i livmorhalsen, i stedet for livmoren. Kode 58 for trang cervix (livmorhals), og kode 59 for bøyd/vinklet cervix.
Prosjektet foregikk over en treårs periode (1/8-2019 til 30/7-2022). Materialet har nå blitt brukt i en fordypningsoppgave ved NMBU, Veterinærhøgskolen av veterinærstudentene Anders Brøten Lillemoe, Toralf Espe Kolås og Anita Lundby. Hovedformålet med oppgaven var å undersøke om det er sammenheng mellom cervikal deponering (livmorhals) og ikke-omløpsprosent hos norske kviger ved 56 dager.
Ikke-omløpsprosent
Ikke-omløpsprosent (IO%) angir prosentvis andel dyr som er inseminert kun én gang, og som ikke er inseminert på nytt innen viss tid. Hvis ingen dyr er inseminert på nytt, er IO% 100. I praksis er ikke IO% et nøyaktig mål på hvor mange dyr som er drektige, men målet gir likevel en god indikator på drektighetsprosenten i besetningen. I oppgaven ble de rapporterte inseminasjonene sammenlignet med et datasett fra Geno med 232 863 1.-gangsinseminasjoner.
20 prosentpoeng lavere IO%
.jpg)
Fra venstre: Toralf Espe Kolås, Anita Lundby og Anders Brøten Lillemoe.
Ikke-omløpsprosent ved 56 dager var 53,18 prosent for kviger inseminert med kode, og 74,13 prosent for kviger inseminert uten kode.
Ut fra disse resultatene vil deponering i cervix gi 20 prosentpoeng lavere sannsynlighet for drektighet. Det ble også diskutert at det kan tyde på feil insemineringstidspunkt på den aktuelle brunsten som hovedårsak til bruk av kode, da det nesten ikke er noen enkeltindivider som blir inseminert med kode mer enn én gang.
En del svingninger i andel inseminasjoner meldt inn med kode fra måned til måned, indikerer at det har vært variabelt fokus på å melde inn koder da det ble deponert i cervix. Resultatene i denne studien stemmer overens med andre studier som har sammenligner IO% og drektighetsprosent ved deponeringer i livmorhalsen versus i livmor.
Hva betyr det i praksis?
Selv om dosen blir deponert i livmorhalsen er det fremdeles et betydelig antall som fortsatt blir drektige, dersom insemineringstidspunktet er riktig. Derfor kan det være verdt forsøket å deponere i cervix dersom man ikke klare å komme helt gjennom. Imidlertid er forskjellen stor nok til at man vil få dårligere drektighetsresultater hvis man ofte deponerer i cervix. Vi fant ikke mange enkeltindivider som ble inseminert med kode flere ganger. Dermed kan det tyde på at feil insemineringstidspunkt er hovedårsaken til deponering i cervix. Vi tror derfor at enkeltindivider med anatomisk trang/bøyd cervix på grunn av genetikk, er en viktig mindre viktig årsak til deponering i cervix. Man må likevel ta hensyn til at datagrunnlaget er blitt påvirket av en del underrapportering av koder, da det er store sesongvariasjoner på kodebruken.
Her finner du oppgaven: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/3106793