logoBuskap

Klima

Danske melkebønder tilfreds med miljøavtale

Den grønne trepartsavtalen ble vedtatt med stort flertall i Folketinget og gir danske melkebønder den langsiktige avklaringen de har ventet på.

Tekst og bilder:
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Klima

Den grønne trepartsavtalen innebærer at 15 prosent av dansk landbruksareal skal omformes til skog og naturområder innen 2045.

Foto: iStockphoto

En skulle kanskje tro at danske melkebønder ville være negative til den nye miljøavtalen med CO2-skatt og krav om at arealer tas ut av produksjon. Da Buskap spør lederen for Landbrug og Fødevarer Kvæg, Christian Lund på Agromek, om hvordan avtalen har blitt møtt er svaret klart: - Nå har vi fått en langsiktig avtale som sikrer stabilitet. Vi vet hva vi skal forholde oss til og nå kan vi igjen tørre å investere.

Kvæg-formanden legger ikke skjul på at usikkerhet om hva den endelige miljøavtalen ville inneholde har en demper på investeringslysten hos danske melkebønder. Selv om avtalen er i boks og ble vedtatt med stort flertall i Folketinget, er det mye omstilling som skal skje lokalt, og det vil bli en stor oppgave.

Vil bli kompensert for CO2-skatten

Lederen for Landbrug og Fødevarer Kvæg, Christian Lund, mener reduksjon av nitrogenavrenningen vil by på større problemer enn reduksjon i klimagassutslippene.

Økomelken på hotellet ble profilert som CO2-nøytral. Det er den jo ikke – det er noe den blir når Arla kjøper klimasertifikater som kompenserer for utslippene som produksjonen av melka har medført.

Christian Lund er ikke bekymret for den økonomiske siden ved CO2-skatten, fordi han mener bøndene vil bli fullt ut kompensert for den. Skatten som pålegges bøndene skal i stor grad tilbakeføres til næringa. Han tror kampen om jorda vil bli en mye større utfordring for næringa enn CO2. - Jeg mener vi har kontroll på CO2 og at teknikken der vil redde oss.

Bare ved et fôrtilskudd som Bovaer vil vi oppnå en kraftig reduksjon i utslippene. Men storfebøndene kan rett og slett ikke betale like mye for jorda som plantedyrkerne eller svinebøndene så den utfordringen blir mer krevende.

Allikevel er Christian Lund ikke redd for at det blir noen stor nedgang i storfeproduksjonen. Han tror det kan blir en liten nedgang, men utelukker heller ikke at produksjonen kan opprettholdes.

Begynner med fôrtilskudd

Fra nyttår blir det obligatorisk å enten gi fôrtilskuddet Bovaer eller øke fettinnholdet i fôrrasjonen til melkekyrne. Christian Lund mener økt innhold av fett i fôrrasjonen er lite aktuelt. Bøndene vil bli fullt ut kompensert for kostnadene med fôrtilskuddet, og det vil også være slik at for mange vil det være tilstrekkelig å bruke Bovaer i tre måneder for å oppnå det nødvendige kutt i klimautslipp. De som driver økologisk kan imidlertid ikke benytte Bovaer så der må en finne alternative måter å redusere utslippene på. På spørsmål om erfaringene i Danmark er at effekten av Bovaer holder seg over tid svarer Christian Lund bekreftende og mener effekten vil være rundt 30 prosent.

Noen mørke skyer

Leder for kvæg i Landbrug og fødevarer håper at den innsatsen danske storfebønder nå vil gjøre for reduserte klimagassutslipp og mindre nitrogenavrenning skal gjøre det mulig å hente ut en merpris i markedet for produktene. Han tror det legges merke til at bøndene er opptatt av miljø og er villige til å gjøre endringer. Da er han mer redd er redd for at den nye landbrukspolitikken i EU (CAP) som nå skal forhandles fram, kan skape problemer for storfebøndene. Christian Lund ser en fare for reduksjon i overføringene fra EU.











Den grønne trepartsavtalen

  • Avtalen blir kalt trepartsavtalen fordi den er forhandlet fram i samarbeid mellom regjeringen, fagforeningene og arbeidsgiversiden etter en modell som brukes på arbeidsmarkedspolitiske utfordringer og som vi også kjenner i Norge. For landbruket deltok Landbrug og Fødevarer. Miljøverninteressene har vært representert med Danmarks Naturfredningsforening. Dette har sikret en bred forankring for en langsiktig plan for gjennomføringen av de danske mål for reduksjon i CO2-utslipp og redusert avrenning av næringsstoffer fra dyrket mark. Det er avsatt DKK 43 milliarder i et fond til omdisponering av areal.

  • CO2-skatten skal stimulere til å ta i bruk klimavennlige teknologier og redusere klimagassutslippene fra landbruket med mellom 1,8 og 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

  • Den effektive skatten for danske husdyrbønder vil bli på 120 DKK pr. tonn CO2 fra 2030 og øke til 300 DKK i 2035. Danske bønder får et fradrag på 60 prosent slik at de bare betaler for 40 prosent av utslippene.

  • Nitrogenutslippene fra landbruket skal reduseres med 13 780 tonn og god økologisk status for vann skal sikres senest 2027.

  • 15 prosent av dansk landbruksareal (3,9 millioner dekar) skal omformes til skog og naturområder innen 2045.

  • 1,4 millioner dekar med store metanutslipp (drenert myrjord) skal tas ut av produksjon («våtlegges»). Det skal etableres 2,5 millioner dekar med nye skogarealer, og 1 million av dette skal være vernet