Forskjellig

Dagbok fra Lund gård

Av og til føles det som alt som kan gå alt går galt – og på verst tenkelige tidspunkt. Da gjelder det å huske de gode stundene.

Tekst og foto:
Stine Storslett

Murphys lov slår til når man trenger det minst

Søndagstur opp til Josdalen 8. september i nydelig høstvær.

Seinhøsten har gått over til vinter. Frosten kom og gikk i oktober, vekslende mellom snø og regn en periode. Været var ustabilt på slutten av jordarbeidingen og høstsåing ble utsatt til våren. Det var ergerlig, da høstsåing av eng har vært rimelig vellykket når vi sår vi rett før frosten. I år kom det dessuten snø på bakken før frosten la seg skikkelig. Så noe tele ble det ikke. Forhåpentligvis blir det ikke plager med sopp og mugg i enga som gir overvintringsskader. Med kaldere dager er det mer naturlig å trekke seg innomhus i fjøset. En fin tid sammen med dyrene.

Styring og planlegging

Etter en rolig tid fra april til juli med sporadisk kalving, kommer månedene august til desember med «kalvingsflush». Vi har tidligere prioritert å slippe alle kviger over 6 måneder ut på beite. Konsekvensen blir naturlig nok et ikke ubetydelig antall kviger som skal insemineres på høsten, samtidig med mange kyr som skal kalve og dyr i sårbare perioder rundt kalving og kalver som skal ha ekstra tilsyn. Ikke minst skal det være ledige kalvingsbinger og plass til kalver og ammetanter. Ja, det blir både fullt i fjøs og i hodet. Det er ikke ukjent for vår besetning å legge kalving til ugunstige klokkeslett fra 23.00 og ut i de sene nattetimer. Dette har vi prøvd å prate med våre kolleger om (kyrne), og foreløpig er saken under utredning.

Prøver Simherd

Vi er under prøving av programmet Simherd, og det er spesielt interessant for oss som fôrer opp okser til slakt. I besetningen skal vi kunne bruke oppimot 40 prosent kjøttfe, men la oss innse det. Selv om vi prøver å bruke mye BeefY sæd, så er det vanskelig å la være å inseminere med REDX. «Skulle gjerne hatt en kvige etter henne og henne. Og se på henne da». Kvigeangst heter det visst! Ønsket var flere kalvinger fra mars og utover mot juli. Avlsarbeid tar tid, og det tar ofte et par år før man merker effekten. Det er ikke alle en ønsker kvige av som kalver på vårhalvåret. Dessverre kommer det ikke alltid ønsket kjønn heller, men slik er det. Det er så en må rive seg litt ekstra i håret når kvigekalven har pung, eller tvillingparet av REDX nesten alltid blir en av hvert kjønn. Uansett så ser kvigebingene våre merkelig fulle ut nå, det er altså en fin bukett med drektige vårkalvere som tar opp plass! Tenke seg til.

«vanskelig å la være å inseminere med REDX»

Gleden med avlsarbeid og utvikling fremover

Jeg, Lars Erik og Lasse setter opp gjerde for kvigene som skal flyttes fra utmark til innmark, for å beite håa etter 2 slått. 28 august.

Lars Erik tok eierinsemineringskurs for ca. ett år siden. Det å kunne bestemme insemineringspunktet mer selv har vært revolusjonerende, siden vi stort sett bare bruker kjønnsseparert sæd. Det blir flere drektigheter av færre doser, dessuten sparer vi mye tid i fjøset.

En ikke ubetydelig liste av egenskaper skal oppfylles når jeg bestiller sæd fra Geno. Dette er shopping som passer meg! Jeg har som mange andre mine preferanser i hva jeg ser etter i oksene, og er for eksempel allergisk mot spener som er så små at de nesten ikke kan holdes fast i, lav utmelkingshastighet og for store dyr, men er spesielt svak for kollethet. Da veterinæren måtte bruke krakk for å inseminere begynte kyrne generelt å bli for høye. Ved behov supplerer jeg med noe Holstein, Jersey og mye Viking Rød i kuflokken. Avlsarbeid gir meg stor glede, og den lille ekstra stunden jeg bruker til å plukke ut «den perfekte oksen» til akkurat den kua eller kviga, gir oss en stor gevinst senere. Ventetiden blir nok litt ekstra lang fra konstatert drektig og fram mot kalving, men gleden desto større når rett kjønn kommer. Kanskje gir det en ekstra motivasjon for nattevåk når det går mot kalving. Hver kalv er så viktig, og det er tross alt en kabal som skal gå opp driftsmessig.

«Da veterinæren måtte bruke krakk for å inseminere begynte kyrne generelt å bli for høye»

«Stine er alene hjemme»

Lars Erik gjør kosearbeid med samarbeidsuvillig «flyterenne» i ku og kalvavdelingen. «The love is strong in this one».

Sid, oppkalt etter karakteren i Istidfilmene er en av gammelkyrne, født 24/4-2017 med far 11308. Ei snill og holdbar ku, som ble inseminert med Angus BeefY-sæd denne gangen.

Wilma min lille blomst, kommer for å få en kos. 1. kalvsku drektig med sin andre kalv, 50 prosent Viking Rød og 50 prosent NRF. Viking Rød er kommet for å bli en del av besetningen. Sammen med NRF gir de en god stamme av avlsdyr.

Min mann og to av barna reiste til Møre i november i fem dager for å besøke slekt. Pandoras eske var herved åpnet. Med urolig vær og snø som lavet ned og la seg på strømlinjene, kunne vi krysse av for strømbrudd, dermed stopp på fôringsanlegg og robot den ene dagen. Hva ble det neste da? Hadde forespeilet meg at wirene som driver plogen på fôringsbåndet fikk en dårlig dag, og ville slite seg, helst nattetid. Eller at oksene skulle finne på noe tull. Men de var mistenksomt eksemplariske.

Rigel som er ei rolig ku, syntes det var for lenge å være fra kalven sin fra morgen til kveldsstellet. Så hun viste tydelig at hun også kan brukes som spranghest. Etter mange forsøk ente det med at hun like galant som bare en ku kan hoppe, bykset over en skillevegg for å komme inn til sin kjære. Trangen min til å knuse noe var stor og påtrengende, men for å forhindre en større ulykke, fikk Rigel komme inn til sine ammebarn.

Med en gryende forkjølelse innabords, hvor jeg bare ville gjøre kveldsstellet raskt unna, møtte jeg Dottir liggende i en rar vinkel i liggebåsene. I løpet av noen mikrosekunder går man gjennom mange følelser, spesielt fortvilelse. Det var selvsagt søndags kveld, og Chris Holstein og Pusi var plutselig i høybrunst og hadde nok hatt Dottir med på en litt for heftig turning. Bogen på venstre frembein var knekt i skuldra, og dinglet løst og stivt fra kroppen. Det ble noen telefoner fram og tilbake mellom veterinær og nødslakter, og 23.30 var Dottir nødslaktet. Heldigvis var mine foreldre behjelpelig med barnevakt og traktorkjøring da kua skulle ut. Det bør nevnes at det var særdeles godt da Lars Erik var hjemme igjen.

Murhpys lov

Av og til innbiller jeg meg at Murphys lov slår til når man trenger det minst, eventuelt er det bare det at man merker det mest når man er alene på bruket. Vi er vant å være to. Så er det en ting man erfarer etter mange år – det er rett og slett ikke alt man rår over. Alt kommer ikke til å være perfekt, tilfeldigheter spiller deg et puss. Dyr kommer til å bli syke, det blir uanmeldt regn på nyslått gress, speneprøven blir forurenset, du glemmer å bestille kraftfôr, det blir drit i drikkekar, utstyr går i stykker i onna, kyr kalver uanmeldt på natta, og kvigekalven har baller. Men så lenge man føler at man gjør så godt man klarer etter egne forutsetninger, og husker de gode stundene, så får det være godt nok denne runden. Det blir sommer igjen, og snart er det jul igjen.

«Alt kommer ikke til å være perfekt, tilfeldighetene spiller deg et puss»