Standardiserte avlsverdier

Oksekatalogen inneholder indekser for over 50 enkeltegenskaper. Indeksene er standardiserte avlsverdier som, for hele populasjonen, i hovedsak ligger mellom 60 poeng (svært dårlig – ingen nye eliteokser vil ha så lave indekser) og 140 poeng (svært bra). Indeksene er et flott verktøy til å rangere oksene. De sier imidlertid ikke noe om hvor stor forskjell vi kan forvente at det er mellom døtrene deres, i faktiske enheter.

Tabell med forskjeller

I en tabell som heter «Verdi av indeksen», som ligger på www.geno.no og er i oksekatalogen på papir, er det oppgitt observert forskjell mellom døtrene pr. 10 poeng forskjell i indeks mellom oksene. Tallene er basert på okser som har hatt minst 100 døtre med registreringer av egenskapen de siste fem årene. Men de sier også noe om den forventete forskjellen mellom kommende døtre til dagens eliteokser.

De to første kolonnene i tabellen inneholder henholdsvis navnet på egenskapen og hvordan egenskapen er definert i beregningen, mens den tredje kolonnen inneholder gjennomsnittlig prestasjon til døtre etter okser med 100 i indeks. I fjerde kolonne vises forskjellen mellom døtre etter okser med 10 poeng forskjell i indeks.

Noen eksempler

I tabellen er det tatt med tre egenskaper fra verdi av indeksen-tabellen, som eksempler.

Kg melk

For kyr i 3.-5. laktasjon ser vi at gjennomsnittlig melkeytelse er ca. 8 910 kg, når kyrne er etter okser med 100 i indeks, og at pr. 10 poeng høyere indeks hos oksen øker ytelsen med ca. 230 kg. Dette kan brukes som utgangspunkt for andre anslag også. For eksempel er dette det samme som at 1 poeng høyere indeks tilsvarer 23 kg økt ytelse og at kyr etter okser med 140 i indeks melker 920 kg mer enn kyr etter okser med 100 i indeks.

Antall omløp

Antall omløp for kyr i 1.-4. laktasjon er i tabellen definert som antall dager mellom første og siste inseminering. Gjennomsnittet for denne egenskapen er 21,6 dager og pr. 10 poeng høyere indeks hos oksen reduseres antall dager med ca. 1,5 dag.

Jurdybde

For jurdybde, målt på kyr i 1. laktasjon, er gjennomsnittet 5,8 eksteriørpoeng, med en endring mot et grunnere jur på ca. 0,2 poeng pr. 10 poeng økning i indeks hos oksen.

Verdifulle holdepunkter

Beregningene av verdi av indeksen er basert på at det er mange døtre pr. okse, at døtrene er fordelt på mange besetninger, og at indeksnivået til mødrene ikke har sammenheng med indeksnivået til oksene (fedrene). De opplevde resultatene i hver enkelt besetning kan derfor selvsagt avvike.

Likefullt vil tabellverdiene gi verdifulle holdepunkter for hva det betyr i faktiske enheter å velge den ene eliteoksen framfor den andre til en ku, med hensyn på datterens prestasjoner for enkeltegenskaper.

Tana videregående skole

Tana Videregående Skole ble dessverre ikke med på presentasjonen av landbruksskolene i nr. 7 og derfor gis de plass nå:

Vg1 Naturbruk, arktisk friluftsliv, Vg2 Landbruk og gartnernæring, Vg3 Landbruk - 3 år i skole, Vg3 Landbruk med fagbrev - 2 år skole og 2 år i bedrift og Vg3 Studieforberedende innen naturbruk. 3 års Landsdekkende hundelinje. 3 års Hest og dyrefaglinje med lærlingordning.

Tana VGS er en internatskole i skjønn natur i Finnmark og er Norges nordligste naturbruksskole. Tana er en stor landbrukskommune og skolen har godt samarbeid de lokale bønder. Les mer: www.tana.vgs.no