Tap i melk pluss, pluss

Selv om smitte inn i besetningen ikke alltid fører til sjukdom, gir erfaringene fra forrige vinter et typisk bilde på hvordan sjukdommen kan arte seg. Sjukdomstegn er fra diaré hos noen dyr til voldsom diaré som tar turen gjennom hele besetningen. Allmenntilstanden varierer på samme vis, men de fleste melder om tydelig dropp i ytelse på ca. fem liter i gjennomsnitt i ca. en uke og deretter tilsynelatende normale forhold. Vi vet at følgene av et diaréutbrudd ofte er betydelig større enn dette. Tilslaget på inseminering er veldig dårlig mens utbruddet pågår og rett etter, og mange opplever nedsatt fruktbarhet i flere måneder.

Stort melketap og fire avlivet

Jeg var i kontakt med flere av de sjukdomsramma besetningene forrige vinter og har også snakket med en del av dem i høst.

Robotbesetning på 60 kyr varsla diarésymptomer i begynnelsen av januar. 10–11 kyr var tydelig sjuke, mange andre var prega, hele besetningen fikk diaré, og det var ytelsesdropp i ulik grad. Noen av dem som var skikkelig sjuke, kom seg uten behandling, men fem kyr mista melka helt og fikk én eller flere veterinærbehandlinger. Fire dyr kom seg ikke og blei avliva etter en til to uker etter utbruddsstart. Ytelsen i besetningen har senere vært redusert med anslagsvis 2–3 liter per ku per dag over lang tid og har ikke kommet helt opp ennå. Enkeltdyr har også hatt diaré i perioder i løpet av året som har gått etter sjukdomsutbruddet, noe en ikke har erfart før.

Andre eksempler

Andre eksempler er av de litt mindre dramatiske, men med andre symptombilder. Én besetning på 45 kyr fikk halvert ytelsen i løpet av ett døgn uten å ha lagt merke til annet enn betydelig dropp i ytelse mens utbruddet pågikk. En annen besetning på 45 kyr som blir fulgt tett på jurhelse, opplevde at tre kyr med stabilt lavt celletall over flere år fikk S.aureus-infeksjon i ukene etter utbruddet (midlertidig immunnedsettelse?). I en tredje besetning med på 67 kyr og med diaré på de fleste dyrene, hadde ikke eier tenkt på perioden som annet enn melkedropp i tida diareen pågikk, men ved spørsmål om fruktbarhet kom hen på at det var uvanlig krevende å få kvigene drektige sist vår.

Hva skal en gjøre ved utbrudd?

Når diaré oppstår, er det viktig med tilgang på salt, samt at dyr som drikker dårlig bys lunka vann.

Ta kontakt med veterinær for å diskutere hvorvidt det er behov for mer behandling. Det oppfordres uansett til at en via veterinæren ringer Tines beredskapstelefon (51371500 – Innvalg 5), og dermed vil flest mulig aktuelle gards- og fjøsbesøkende bli informert (se side 85). Tidlig varsling bidrar til å iverksette nødvendige tiltak for å hindre spredning av sykdommen. Jo flere besetninger som får oppblomstring av viruset, jo vanskeligere er det å hindre spredning av smitte.

Ved at varselet går, blir alle påminnet viktigheten av å skjerpe eget smittevern. Generelt oppfordres det til å holde godt tak i «hverdagssmittevernet» for å redusere risikoen for spredning av smittsomme dyresykdommer. Vær lojal og ansvarlig og bruk ordningen med varsling for å bidra til å redusere risikoen for smittespredning og dyrevelferdsutfordringer.