Smått til nytte
Er kyr mer selektive beitere enn sau og geit?
Den verdenskjente svenske botanikeren Carl von Linné samlet i sin tid 643 ulike plantearter fra hele Sverige som ble gitt til griser, hester, kyr, sauer og geiter for å studere beiteatferd. Til sammen 2 325 tester med de 643 planteartene utgjorde et stort forskningsmateriale som ikke har blitt grundig analysert før nå 275 år senere. Resultatene viste at gris spiste 32 prosent av planteartene, hest 59 prosent, kyr 66 prosent, sau 82 prosent og geit 85 prosent. Overraskende nok var dyra ikke veldig gode til å unngå giftige planter. På dette området var hester og kyr de beste. Alle dyreartene viste preferanse for plantearter som vi i dag anser som ernæringsrike.
Mynewsdesk.com–Biological Journal September 2024
Mer melk når sinkyrne har vært på beite
Italienske forskere sammenlignet to grupper sinkyr som begge var oppstallet i djupstrøbinger og der den ene gruppa hadde fri tilgang til beite. Etter kalving var kyrne i det samme løsdriftsfjøset med liggebåser. Forsøket viste at gruppa som hadde hatt tilgang til beite melket mer. Forskerne beregnet at en sinperiode på beite betød vel 800 kg mere melk i neste laktasjon.
Mål lyset med mobilen
Nok lys i fjøset er positivt for fôropptak, melkeytelse, fruktbarhet og dyrevelferd. Anbefalingen er 150 til 200 lux i 16 timer i døgnet. En enkel vurdering av lysstyrken er om du kan lese ei avis alle steder i fjøset. Vil du måle lux behøver du ikke kjøpe dyrt utstyr. Du kan du laste ned apper på mobilen for en rimelig penge ved å søke etter luxmeter for eksempel på Appstore.
CowSignals Training Company
Antibiotikamelk til kalver gir resistensutvikling
Melk fra kyr som har vært antibiotikabehandlet kan ikke leveres før det har gått en viss tid siden den kan inneholde antibiotika. En brasiliansk studie har sett på hvilken risiko slik melk innebærer for resistensutvikling his kalven. 63 Holstein krysningskalver ble delt i tre grupper der en gruppe fikk vanlig melk, en gruppe fikk pasteurisert melk som ikke kunne leveres på grunn av tilbakeholdelsestid og den siste gruppen fikk slik melk uten pasteurisering. Alle kalvene ble avlivet enten ved 30 eller 60 dagers alder for vevsundersøkelser og avføringsprøver ble analysert ved tre tidspunkt. Kalvene som fikk melk som ikke kunne leveres fordi tilbakeholdelsestiden ikke var ute hadde høyere forekomst av resistente E. coli både ved 30 og 60 dagers alder. De hadde utviklet resistens mot 4 (de som fikk pasteurisert melk) og 5 av de antibiotika som ble undersøkt. Forskerne konkluderer med at å gi kalver melk fra antibiotikabehandlede kyr før melka igjen kan leveres meieri innebærer alvorlig risiko for resistensutvikling. I Tines kalvebrosjyre står det da også klart: Antibiotikaholdig melk er forbudt som fôr av hensyn til utvikling av antibiotikaresistens.
Dairyherd.com–Journal of Dairy Science September 2024
Fett og protein viktigere enn kg melk
På årets SRB-stämma viste Freddy Fikse fra Växa et eksempel med to virkelige kyr med dagsytelse på henholdsvis 56,7 og 42,6 kg melk. Disse to kyrne kan gi samme inntekt på grunn av høyere fett- og proteininnhold i melka fra den som melket minst. I tillegg kommer at den med høyest ytelse har større kostnader til fôr. SRB-kyrne i Sverige trenger økt konkurransekraft for fra 2013 til 2023 ble antall røde kyr i Sverige redusert fra 105 458 til 54 886.
Knep for å redde svakfødt kalv
I Husdjur forteller Yvonne og Ulf Magnusson om hvordan et tips fra podden Podcows reddet en svakfødt kalv. Tipset er å plassere kalven på magen med både fram- og bakbein strukket framover. Ligger kalven på siden blir ene lungen klemt sammen, men når kalven ligger i «stabilt brystleie» blir det bedre plass til begge lungene.
Husdjur 6–7 2024
Drøy ikke avsininga på høytytende kyr
Professor Barry Bradford ved Michigan State University har gjort en undersøkelse på betydningen av sinperiodens lengde som er publisert i Journal of Dairy Science. Ett resultat fra undersøkelsen er at det er feil å utsette avsiningen av kyr som fortsatt har høy produksjon. Årsaken er at det nettopp er de mest høytytende kyrne som drar størst nytte av en sinperiode av normal lengde. Undersøkelsen viste også at en forlenget laktasjon fulgt av en lang tørrperiode medfører 24 prosent økt risiko for utrangering etter kalving. I likhet med NRF (buskap.no -> nr. 6 i 2024 ->side 20) har drektighetstiden for Holstein blitt redusert til i snitt 276 dager. For NRF er snitt drektighetstid nå oppgitt til 278 dager.
Vaksine mot kryptosporidier
EU har for første gang godkjent en vaksine mot kryptosporidier. Vaksinen heter Bovilis Cryptium og grunnvaksineringen er to doser tre til tolv uker før beregnet kalving. Deretter vaksineres kua en gang årlig. Kryptosporidier forårsaker diaré hos kalver og rammer vanligvis kalver i alderen 1–4 uker. Tilveksten rammes negativt og i alvorlige tilfeller kan infeksjon føre til død.
Husdjur 6–7 2024
Avvenn kalven over 14 dager
Veterinær i Växa i Sverige, Lena Stengärde, anbefaler at avvenningen av kalver skjer over minst 14 dager. Hun anbefaler å starte med å ta vekk 0,5 til 1 liter melk og ikke redusere mer før en ser at kalven øker opptaket av kraftfôr og grovfôr. Når den gjør det kan en redusere et hakk til på melka. Hvis det ikke skjer kan det ifølge Lena være nødvendig å øke melkemengden igjen, før en tar fatt på ny nedtrapping. Og volumet melk som tas bort skal ikke erstattes med vann. Kalven skal ha fri tilgang til vann ved siden av melka. Fri tilgang på vann fra første levedøgn gjør at kalven tidligere begynner å ete grovfôr og kraftfôr. Målet er at kalven skal ete 1 og helst 2 kg kalvekraftfôr da den avvennes.
Husdjur 6–7 2024
Lav selvforsyning av storfekjøtt i sverige
I 2023 var bare 57,6 prosent av storfekjøttet produsert i Sverige. Det var en liten oppgang på 1,9 prosent fra året før, men langt under selvforsyningsgraden i 1995 til 1997 da den lå på 80,9 og 88,5 prosent. Siden Sverige ble medlemmer av EU har andelen svenskprodusert storfekjøtt gradvis blitt redusert. For lam er selvforsyningsgraden 28,4 prosent, mens for meieriprodukter er den 74,7 prosent.
Nötkött 2/2024
Hva er spesielt med den fôreffektive kua?
En svensk studie har sett på hva som er forskjellene mellom kyr med høy og lav fôreffektivitet. Bare 2 grupper med 12 kyr i hver inngikk i studie, så konklusjonene skal tolkes med litt forsiktighet. Fôreffektive kyr:
Har lavere kroppsvekt (mindre behov for vedlikeholdsfôr)
Har en mer holdbar laktasjonskurve
Har lavere metanproduksjon (metanproduksjon er tapt energi)
Mobiliserer mer kroppsreserver både tidlig i laktasjonen og i hele laktasjonen
Husdjur 1/2024
Visste du at …
avlsarbeidet har redusert drektighetslengden til NRF med 4 dager siste 20 år? Hvis ei uke uten produksjon koster ca. 1000 kr/ku, utgjør fire dagers reduksjon i drektighetslengde en kostnadsbesparelse på 570 kroner. For en gjennomsnittsbesetning på 30 kuer blir dette hele 17.100 kroner/år.
Drektighetslengde er i stor grad en egenskap ved kalven. Det betyr at denne gevinsten kun gjelder ved inseminering med NRF. Vi har ikke drektighetslengde vektlagt i avlsmålet, så hvordan har dette da skjedd? Når vi avler for lettere kalvinger med færre dødfødsler, har dette en biologisk/genetisk sammenheng med drektighetslengde. Dette er altså et resultat av avl for lettere kalvinger og færre dødfødsler.
Vi kan anta at det finnes et biologisk optimum for drektighetslengde på den måten at ved altfor kort drektighetslengde, øker dødeligheten igjen fordi kalven ikke er fysiologisk moden ennå, men vi har tydeligvis ikke kommet dit ennå.
Geno