Prosjekt for å bremse spredningen i vestlandet nord

I Tine-området Vestlandet Nord (bestående av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) og spesielt i Sogn og Fjordane, så det ut til at forekomsten av smittsomme klauvsjukdommer var langt lavere enn i for eksempel Rogaland og Trøndelag. Med bakgrunn i et ønske om å bremse spredning av DD i Vestlandet Nord, ble prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» initiert.

Prosjektet har benyttet data fra klauvdatabasen hos Animalia. I tillegg har det vært utført fjøsbesøk under klauvskjæring og intervju med klauvskjærere, veterinærer, livdyrformidlere og produsenter med DD i besetningen. Det er også sendt spørreundersøkelser til produsenter, veterinærer og Tine-rådgivere. Artikkelen tar for seg viktige funn i prosjektet.

Store besetninger har hyppigere kontroll i klauvboks

Sogn og Fjordane har langt flere besetninger med under 20 årskyr (57 %) enn Møre og Romsdal (40 %) og landet (37 %) (figur 1 A og B). Likeledes er det langt færre besetninger i Sogn og Fjordane med over 60 årskyr (5 %) enn i Møre og Romsdal (11 %) og landet (9 %). Størrelsen på besetningen er korrelert med fjøstype, altså at båsbesetninger generelt har mindre DD enn løsdriftsbesetninger.

Klauvskjæringsfrekvens og besetningsstørrelse

God klauvhelse er nødvendig for gode resultater i melkeproduksjonen. Regelmessig kontroll i klauvboks av flest mulig dyr er viktig for å avdekke enkelttilfeller av DD samt forekomst av DD på besetningsnivå. Vi fant som forventa at det er høyere klauvskjæringsfrekvens, altså flere registrerte klauvskjæringer per årsku, i store besetninger enn i små. Figur 2 viser gjennomsnittlig klauvskjæringsfrekvens i besetninger i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og landet, med ulike besetningsstørrelser (under 20, 21–40 og over 40 årskyr).

Må vente lenge på klauvskjærer

Vi fikk inn 386 svar på en spørreundersøkelse som var sendt til 1 060 melkeprodusenter. Fordelingen var på 127 besetninger med under 20 årskyr, 144 med 21–40 årskyr og 115 med over 40 årskyr (svarprosent 38). Av disse var 58 % løsdriftsfjøs og 42 % båsfjøs. Undersøkelsen viste at 26 % av løsdriftsbesetningene ofte opplever 1–3 måneders forsinket klauvskjæring i henhold til planen, mot 4 % i båsbesetningene. Mindre besetninger opplever altså ifølge undersøkelsen sjeldnere enn større å måtte vente på klauvskjærer. Dette er noe i kontrast til det en av og til hører, om at noen klauvskjærere prioriterer store løsdriftsbesetninger slik at de små må vente. Det er til dels ulike klauvskjærere som har mest av den ene og den andre type besetninger, noe som også kommer av at arbeide i de store besetningene gir lange arbeidsdager og som ikke passer for alle. Det angis at klauvskjærer er årsaken til forsinkelse i 75 % av tilfellene. Ut fra intervjuer og annen kjennskap til besetninger i området, vet en at mange ønsker å ha hyppigere klauvskjæring enn det som er planlagt, men at klauvskjæreren ikke har kapasitet til mer. I totalt 11 % av besetningene beskjæres klauvene av produsenten selv.

Digital dermatitt øker i omfang

På landsbasis var i overkant av 10 % av besetningene med innrapportert klauvskjæring registrert med DD i 2023. De aller fleste av disse besetningene har svært få tilfeller. Figur 3 A, B og C viser utviklingen i andel besetninger med DD i henholdsvis Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og på landsbasis fordelt på tre kategorier besetningsstørrelser.

Figur 3 viser at det er flest DD-registreringer i besetninger med over 40 årskyr i både Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane , men det er mye lavere andel besetninger med påvist DD i Sogn og Fjordane. Resultatene viste også at de store besetningene i Møre og Romsdal har flere tilfeller av DD per besetning enn Sogn og Fjordane.

Kun 0,1 % av de klauvskårede dyra i Sogn og Fjordane fikk diagnosen DD i 2023, mot 2,5 % av dyra i Rogaland. Møre og Romsdal, Trøndelag og Hordaland lå alle litt over eller litt under landssnittet på 1,1 %. Forskjellene kan nok i stor grad forklares med fjøstype (mer DD i løsdrift/store besetninger), men også husdyrtetthet og ikke minst omfang av livdyrhandel vil påvirke.

«43 % har ikke tilgang på klauvboks»

Involvering av veterinær krever klauvboks

Omtrent halvparten av produsentene har tilgang på klauvboks, 43 % har ikke tilgang på klauvboks og 10 % har kun sporadisk tilgang.

Kun 23 % av veterinærene i området svarer at de har vært involvert i tiltaksplan i forbindelse med påvisning av DD.

Utstrakt livdyromsetning, men ikke redd smitte

Omtrent halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen har kjøpt livdyr. Det kjøpes mest drektige kviger, men også mange kyr og kalver. Halvparten av de 180 som kjøper livdyr krever ikke dokumentasjon på helsestatus ved innkjøp. Dessuten svarer 57 % at helseattest kommer samtidig med dyret eller i etterkant. 15 % sier de ikke får attest i det hele tatt. Figur 4 viser at kun 37 % svarer ja på om de er redd for å få inn smittsomme klauvsykdommer i besetningen ved livdyrkjøp.

Lærdom fra prosjektet

• Det er behov for flere sertifiserte og godt kvalifiserte klauvskjærere for å tilfredsstille behovet for klauvskjæring i området

• Det er behov for at det er klauvboks i fjøsene, for enkeltdyrsundersøkelse mellom de rutinemessige besøkene av klauvskjærer.

• Vestlandet Nord og spesielt Sogn og Fjordane har fortsatt langt færre DD-registreringer enn Trøndelag og Rogaland, men antall påvisninger har vært stigende også her

• Det er høyere forekomst av DD i løsdriftsbesetninger/større besetninger. I besetninger med gode klauvskjæringsrutiner er det dessuten bedre mulighet for påvisning.

• Det er generelt behov for og ønske om mer kunnskap om DD blant mange bønder, veterinærer, klauvskjærere og rådgivere, som forebygging og tiltak ved påvisning.

• Det er behov for bedre støtte i forbindelse med at DD blir påvist i besetningene. Klauvskjærer gir bonden i de fleste tilfeller noe informasjon, men inntrykket er at det gjøres lite for å få bukt med sjukdommen mellom klauvskjærerbesøkene.

• Flere bønder peker på at de skulle ønske at veterinær var mer engasjert i oppfølging etter påvist DD.

• Det er stort forbedringspotensial når det gjelder samhandling mellom klauvskjærer og veterinær ved oppfølging etter påvist DD, for å sette i verk tiltak raskest mulig.

• Mange føler at DD-tilfellene i sin besetning ikke gir alvorlige nok symptomer til å ta DD alvorlig.

• Livdyrhandel er et fellestrekk for besetninger der DD er påvist

• De fleste produsentene har ikke kunnskap om alvoret i en påvisning før etter at de har fått sjukdommen i fjøset.

• Det er stort behov for økt bevissthet om risiko for introduksjon av smittsomme klauvsjukdommer ved livdyrkjøp og annen omgang med dyr fra andre besetninger.

• Altfor ofte kommer helseattest samtidig med eller etter dyret, delvis på grunn av manglende bevissthet i flere ledd i kjeden og fordi livdyrhandelen «skjer så raskt».

• Det er behov for et bedre og mer enhetlig system for livdyrformidling, og det kan virke som om flere ledd i prosessen (selger, veterinær, livdyrformidler, rådgiver, kjøper) stoler på at «noen andre» tar ansvar for å vurdere om dyret er trygt å kjøpe.

• Dyrehelsa er generelt god i Norge, men det er behov for økt bevissthet rundt risiko for smitte forbundet med livdyrkjøp og annen trafikk i fjøset.

Mer informasjon fra prosjektet blir delt ulike fora