Forskjellig

Jusspalten

Fremtidsfullmakt og vergemål

De siste årene er det blitt økt fokus på behov for å opprette fremtidsfullmakt. Hva er konsekvensene for dem som ikke har fremtidsfullmakt å vise til når de blir ute av stand til selv å ivareta sine interesser?

Mauritz Aarskog

Advokat Østby Aarskog Advokatfirma AS

Foto: iStockphoto

En fremtidsfullmakt er en privatrettslig avtale mellom fullmaktsgiver og én eller flere personer som vedkommende utpeker som sin(e) fullmektig(er). Gjennom avtale har fullmaktsgiver anledning til å bestemme hvem som skal ivareta ens interesser i fremtiden og regulere hvordan interessene skal ivaretas dersom en blir ute av stand til selv å ivareta sine interesser.

Vergemål

Det offentlige alternativet til fremtidsfullmakt er vergemål. Selv om gjeldende vergemålslov trådte i kraft for over ti år siden er det mange som fremdeles forbinder vergemål med umyndiggjøring og tvang. At det i den nye vergemålsloven flere steder benyttes formuleringen «satt under vergemål» bidrar ikke til at vergemål skal forbindes med frivillighet. For personer som har sin rettslige handleevne i behold, er vergemål imidlertid et frivillig støttetiltak for personer som ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. For at vergemål skal kunne opprettes må det foreligger et behov. Dersom personen har gyldig fremtidsfullmakt som har tredd i kraft vil det i utgangspunktet ikke foreligge behov for vergemål. Det må imidlertid vurderes om fremtidsfullmakten i tilstrekkelig grad dekker behovet og hvorvidt fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser i samsvar med fullmakten.

Statsforvalteren oppnevner verge

Når det er opprettet vergemål for en person, oppnevnes en verge som skal ivareta vergehavers interesser innenfor rammene av mandatet for vergeoppdraget. Statsforvalteren oppnevner en verge som skal ivareta vedkommende sine interesser innenfor de rammer som er fastsatt for mandatet. Det kan enten være en profesjonell verge eller en nærstående/alminnelig verge. Det vil være opp til statsforvalteren å avgjøre hvem som skal oppnevnes.

Inhabilitet

Ved inhabilitet er utgangspunktet at verken verge eller fullmektig kan handle på vegne av vergehaver eller fullmaktsgiver. Det vil da være behov for å oppnevne en midlertidig verge. Unntak gjelder for adgang til å gi sedvanlige gaver på vegne av fullmaktsgiver og for øvrig gjennomføre de disposisjoner som er særlig angitt i fullmakten.

Hvordan fullmakten er utformet vil være avgjørende. Det finnes et stort omfang maler som kan benyttes ved utforming av fullmaktens innhold. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å anse disse som eksempler der man kan hente inspirasjon for å skreddersy sin egen fullmakt ut fra egne fremtidige behov.

Tilsyn med vergene

I dag finnes det ikke offentlig register for registrering eller oppbevaring av fremtidsfullmakter. Fullmaktsgiveren har dermed selv ansvar for å sørge for at fullmakten er gyldig opprettet i samsvar med formkravene og at den oppbevares forsvarlig. Statsforvalteren har ansvar for å føre tilsyn med vergene. Noen tilsvarende tilsynsmyndighet foreligger ikke for fullmaktsforhold. Fullmaktsgiver kan i fremtidsfullmakten fastsette at fullmektigen skal ha opplysningseller regnskapsplikt overfor en tredjeperson. Dersom det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser, kan også statsforvalteren også pålegge fullmektigen å føre regnskap og gi statsforvalteren innsyn.

«...det sentrale hensynet at fullmaktsgiver eller vergehaver sine interesser blir ivaretatt...»

Hensynet til personens vilje

Uavhengig av representasjonsform er det sentrale hensynet at fullmaktsgiver eller vergehaver sine interesser blir ivaretatt i samsvar med vedkommende sin vilje. Det viktigste er derfor at det foreligger klare holdepunkter for personens vilje.