INTERVJUER/REPORTASJER

Geno-prosjekter presentert på internasjonal konferanse

Geno-forskere presenterte nye resultater fra fôreffektivitet/metanprosjektet på den årlige europeiske konferansen for internasjonale husdyrforskere, EAAP (European Federation of Animal Science) i Firenze i august.

Karoline A. Bakke

Avlsforsker i Geno

Bjørg Heringstad

Avlsforsker i Geno

Geno var representert på konferansen ved forskerne Bjørg Heringstad og Karoline Bakke som la fram arbeidet vårt på fôr/metan så langt.

Foto: Bjørg Heringstad

EAAP konferansen er en av de viktigste arenaene der vi møter internasjonale kollegaer som jobber med de samme temaene som oss. Det utveksles erfaringer og man får innspill på sitt eget arbeid, noe som er matnyttig. Som i fjor var metan, klima og fôrutnyttelse av de viktigste temaene som det ble presentert resultater på. I tillegg arbeides det med ulike «metan-reduserende» fôrmidler på ernæringssiden.

Metan og fôreffektivitet i avlsarbeidet

GreenFeed (bildet) og fôrkar og er den beste og sikreste metoden for å måle faktisk fôropptak og metanproduksjon.

Foto: Turi Nordengen

Geno har som kjent investert i 14 GreenFeedere som måler metanutslipp hos melkekyr i laktasjon, i tillegg til en GreenFeed som måler utslipp for ungoksene våre på Øyer teststasjon. Et billigere alternativ til å måle metan fra vom er såkalte «sniffere», som er en enklere form for gassmåler plasser i melkeroboten og kontinuerlig måler gasskonsentrasjonen (CO2, CH4) i ppm. Svakheten er at utstyret ikke tar hensyn til luftgjennomstrømming, temperatur og andre faktorer som kan påvirke gasskonsentrasjonen i fjøset. Flere avlsselskap har valgt en strategi der de bruker sniffere i stort omfang. Fra Nederland ble det presentert noen resultater på genetisk variasjon for metanutslipp fra sniffere, og genetiske korrelasjoner til blant annet vekt og fôropptak viser svakere sammenhenger enn for metanutslipp målt med GreenFeed. Resultatene som ble presentert bekrefter at informasjonen som kommer fra GreenFeedere på metanutslipp viser logiske og sterke sammenhenger til andre egenskaper som melk, kroppsvekt og fôropptak.

Sterke sammenhenger mellom metan, vekt og tørrstoffopptak

Resultater fra Genos arbeid med fôrutnyttelse og metan i avlsarbeidet til NRF ble lagt fram. Arbeidet med å beregne genetisk variasjon for de nye egenskapene fôropptak, kroppsvekt og tørrstoffopptak ble presentert. De nyeste analysene der vi har kombinert to og to egenskaper i en genetisk modell har gitt bedre resultater for arvbarhet sammenlignet med tidligere arbeid på disse egenskapene. I tillegg presenterte vi resultater for hvordan disse egenskapene genetisk henger sammen. Tilsvarende studier som ble presentert på konferansen (med samme type måleutstyr som vi bruker i Geno) bekrefter at det er en sterk genetisk sammenheng mellom høyt tørrstoffopptak, kroppsvekt og metanutslipp. Egenskapene henger sammen slik kyr med høyt tørrstoffopptak også genetisk vil produsere mer metan og være større. Dette betyr at vi må være varsomme når vi starter med vektlegging av de nye egenskapene da det er nødvendig å opprettholde ei ku med evne til å spise mye grovfôr og utnytte dette godt.

Hvordan definere fôrutnyttelse

Å ivareta kuas evne til fôropptak og utnytte graset godt er et viktig element. Ved å selektere for lavere metanutslipp uten å ta hensyn til fôropptak og fôrutnyttelse kan vi risikere å avles oss bort fra den viktigste egenskapen kua har, nemlig å omgjøre planteprotein som er ufordøyelig for mennesker til næringsrik mat vi kan utnytte. Flere måter å beregne kuas fôrutnyttelse på ble presentert på kongressen, der man ser på hvor effektiv individene er til å utnytte energien i fôret og mobilisere til de ulike energikrevende prosessene: melkeproduksjon, vedlikehold, og vekt/holdøkning.

Residual fôrutnyttelse

Residual fôrutnyttelse er en slik definisjon som beskriver forskjellen i hva en forventer et gitt dyr skal spise med hva det faktisk har spist. Denne egenskapen er arvelig og for eksempel i Danmark er det gjort en god del arbeid på hvordan man kan benytte denne informasjonen i avlsarbeidet til å beregne avlsverdier og selektere for individuell fôrutnyttelse. Flere har undersøkt ulike definisjoner av fôrutnyttelse (residual fôrutnyttelse), og hvordan man beregner denne. Definisjonen av hvordan kyr mobiliserer energi til de ulike energikrevende prosessene gir ulike resultater (genetiske korrelasjoner mellom definisjonene er ikke høye). Det betyr at en ved å bruke ulike definisjoner vil selektere for ulike typer dyr. Vi må derfor finne den definisjonen som vi ønsker å selektere for, som gir ei NRF-ku som utnytter norske grovfôrressurser, men samtidig er holdbar, har god fruktbarhet og helse. Det er ikke sikkert at vi skal benytte samme definisjon som de for eksempel benytter for Holstein da de genetisk er svært ulike NRF-kua, og i tillegg blir fôret med en mer maisbasert fullfôrblanding.

Ulike strategier for å samle inn data

Noe av utfordringer med fôrutnyttelse og metan er å skaffe nok data på et høyt antall kyr. Ettersom den beste og sikreste metoden for å måle faktisk fôropptak og metanproduksjon (ved hjelp av fôrkar og GreenFeed) er kostbar, har de i flere andre land valgt litt andre strategier der de samler inn data på et høyt antall kyr ved hjelp av 3D-kameraer (fôropptak) og «sniffer teknologi» (metan CH4 og CO2). Vi fikk positive tilbakemeldinger på styrken i våre data ettersom vi har målinger på «faktisk» fôropptak og metan på ca. 1 000 kyr årlig, i tillegg måler vi kyrne gjennom hele laktasjonen. Det neste og viktigste steget vårt nå blir å oppskalere datainnsamlingen fra de 14 besetningene til å kartlegge egenskaper som vi måler/kan måle til lav kostnad på et stort antall NRF-kyr. Denne oppskaleringen er essensiell da den vil gi oss nok data på hele populasjonen slik at vi i fremtiden kan inkludere fôrutnyttelse i avlsmålet som en ny egenskap med god nok sikkerhet. Et eksempel på slike «hjelpeegenskaper» som gir oss nok data på hele populasjonen av NRF-kyr er informasjon fra de månedlige melkeanalysene i form av melkespekterdata. Det vil komme mer informasjon om viktigheten av melkespekterdata (FTIR) og arbeidet med «hjelpeegenskaper » i en senere utgave av Buskap.