Tema: Storfesjukdommer og biosikkerhet

Geno møter blåtungeviruset

Smitteverntiltak gjør at alt avlsmateriale fra Geno kan garanteres fritt for blåtungevirus og vil være trygt å bruke.

Hallstein Holen

Veterinær og driftskoordinator dyreflyt

Simon Tobias Kvasnes Reisvaag

Leder dyreflyt

Begge i Geno

Geno har satt inn flere tiltak for å sikre at kalvene som kommer inn til Øyer ikke er smittet med blåtungevirus.

Foto: Turi Nordengen

Geno sin virksomhet er bygget rundt samvirkeprinsippet slik at alle medlemmer kan bidra med avlsmateriale. Det fører til at Geno rekrutterer kalver fra hele landet. Derfor kjenner vi i Geno på et ansvar for å hindre spredning av blåtungevirus og andre smittsomme sykdommer. Både kalver som rekrutteres inn og avlsmateriale som distribueres ut fra Geno skal være frie for smittsomme sykdommer.

Må knott til for å spre smitten

Blåtungeviruset har en viremifase (tiden som viruset sirkulerer i kroppen) på ca. to måneder hos storfe. Det betyr at smittede storfe kan skille ut virus i to måneder etter sjukdomsfase. For at viruset skal få spredt seg til andre dyr, er det avhengig av en vektor som i dette tilfellet er en sviknott. For å spre smitte så må knotten suge blod fra et dyr i viremifase. Deretter må viruset oppformeres i knotten før den kan smitte andre dyr med et nytt stikk. Tiden det tar før knotten kan smitte et nytt dyr avhenger av temperatur. Jo varmere vær, desto raskere skjer oppformeringen slik at knotten kan smitte andre dyr.

Tankmelkprøver og blodprøver av kalvene

Geno har et tett samarbeid med Animalia, Veterinærinstituttet og Mattilsynet for at vi skal unngå å ta med smitte inn i anlegget vårt ved kjøp av dyr. Ved eventuelle utbrudd eller mistanker om smittsom sykdom, får vi raskt et varsel om dette. Dersom det er anledning til å avvente inntransport til en avklaring foreligger så velger vi det. I de tilfellene avklaringen tar for lang tid slik at kalven blir for gammel, blir vi nødt til å kansellere kjøpet.

Alle kalver som Geno kjøper, inn skal ha en veterinær helseattest. I tillegg skal produsenten fylle ut egenerklæring for besetningen i Dyrehelseportalen. Dette må gjøres tidsnok slik at vi får vurdert attest og erklæring før henting.

Vi har nå valgt å delvis støtte oss på tankmelkprøver som er tatt ut for screening av besetninger for antistoffer mot blåtunge. Det tas blodprøver av kalver fra besetninger med positivt resultat før de eventuelt blir kjørt inn til Geno. I tillegg tar vi en ekstra prøve av kalvene fra risikoområdene etter at de har stått i isolasjon hos oss i 30 dager. Dersom vi påviser antistoff mot blåtungevirus på kalver i kalvemottaket, blir de slaktet ut.

Alt avlsmateriale fra geno fritt for virus

Blåtunge kan smitte via sæd og embryo, derfor er avlsstasjoner underlagt et krav om testing av donordyr før avlsmateriale distribueres. Selv om vi har rutiner for å ikke kjøpe inn kalver som har vært smittet, så kan knott smitte dyr som står på Genos fjøs. Regelverket innebærer at alle okser som produserer sæd må testes for antistoffer 28–60 dager etter sæduttak, og kviger må testes med PCR–test samme dag som embryo og oocytter (eggceller) blir tatt ut av kviger. Dersom donordyr skulle teste positivt vil all sæd og embryo fra donordyret destrueres. Analysekostnadene fremover vil ligge på ca. 1 million kroner årlig. Regelverket og rutinene sikrer at alt avlsmateriale fra Geno er fritt for virus og trygt å benytte.