Fall i melkeproduksjonen

Diareen gikk gjennom både melkekufjøset og fjøset med kastrater. Melkeproduksjonen falt med omtrent 6 liter pr. ku i 3–4 dager. Deretter krøp dagsavdråtten oppover igjen i løpet av ei ukes tid, men Ole Henrik mistenker at den ikke har kommet helt opp på det den ville vært uten utbruddet. Han har ikke merket andre problemer i kjølvannet av farangen. Vinterdysenteri kan påvirke blant annet fruktbarheten, men håpet er at med så mildt forløp skal ikke det bli noe problem.

- Bortsett fra diaré noen dager var ikke kyrne sjuke. De hadde ikke feber og allmenntilstanden var helt normal.

Bare tre besetninger ble rammet

Det er litt merkelig at det foreløpig har stoppet med at bare to andre melkebruk i bygda har fått smitten. Til sammen er det 7 melkeprodusenter og 3 ammekubønder i Vistdal, og vinterdysenteri spres lett fra fjøs til fjøs. Det er ikke rapportert om noen tilfeller langs ruten til melkebilen som kommer fra Rauma. På spørsmål om hvor smitten kan ha kommet fra svarer Ole Henrik at tankbilen og veterinæren var de eneste som var innom fjøset i den aktuelle perioden. Men hadde det kommet inn med tankbil eller veterinær er det nesten rart spredningen ikke ble større. Det relativt snille forløpet uten merkbare følger utenom melketapet kan ha med besetningens immunstatus, virusvariant og selve smitteforløpet å gjøre. – Jeg har pratet med andre som har vært hardt rammet av korona. Tror jeg har vært veldig heldig, konstaterer Ole Henrik.

Bevisst på smittevern

Det er gjennomtenkte smittevernrutiner på Peolagarden. Ole Henrik sluser seg alltid inn gjennom smitteslusa i nyfjøset. Tankbiladkomst er planlagt slik at kryssende trafikk unngås. Det gamle kufjøset brukes nå til kastrater og begge fjøsene på gården ses på som en enhet. Årsaken er det uansett vil bli så mye kryssende trafikk med bruk av samme traktor til å laste inn rundballer i begge fjøsene. Ole Henrik sier også at det ville være veldig upraktisk å sluse seg inn i to fjøs hver dag. Men han innrømmer at veterinæren ikke helt enig med han …

Anbefaler å varsle med fullt navn

Ole Henrik synes det hadde vært en fordel om varsling om smittsomme sjukdommer skjer med fullt navn.

- For meg har det betydning å vite om det er et fjøs i Misund, ei øy i andre enden av kommunen, eller om det er naboen som er rammet. Det har betydning for om det er felles trafikk eller for eksempel kontakt mellom dyr som går ute.

Etter å ha mottatt varsel skal Tine varsle videre til veterinærer i hele fylket, dyrebilsjåfører, rådgivere og aktuelle tankbilruter. Han stiller spørsmål ved om varslingsrutinene er gode nok overfor ammekuprodusentene. I sitt tilfelle fikk naboen med ammeku først varsling etter at det tredje tilfelle i Vistdal var varslet.

Burde hatt tillegg for kastratslakt

NoFence gjør det mulig å utnytte utmarka til kjøttproduksjon. Ole Henrik har satset på kastrater, men økonomien i denne produksjonen er ikke god. De havner i dårlig klasse, og har dårligere tilvekst enn okser. Nå brukes det mest Angus på dyr det ikke skal rekrutteres etter og krysningskastratene kommer bedre ut på klasse. Dyrene leveres på Angus-avtale. Til tross for at dette bedrer økonomien er Ole Henrik usikker på lønnsomheten sammenlignet med vanlig okseframfôring. Han synes det er rart at det ikke skal være mulig å hente ut en merpris i markedet for kjøtt som er produsert på mye utmarksbeite og lite kraftfôr.

Mål om økt avdrått

Slik melkemarkedet utvikler seg ønsker Ole Henrik å øke melkeproduksjonen. Siden det ikke er plass til flere kyr i fjøset må det bli med økt avdrått. Etter at nyfjøset ble tatt i bruk steg avdråtten jevnt og trutt, men har nå flatet ut på ca. 10 5000 kg EKM.

- Jeg tror det er mange småting både innen fôring og avl som kan være med å løfte avdråtten, både på kort og lang sikt.

Grovfôrkostnadene holdes i sjakk med samarbeid om et maskinlag i bygda med fem deltakere. De har tro på at kostnadene blir mindre enn om de skulle eid utstyret selv. På avlssiden er planen å gjøre et nytt forsøk med REDX, etter noe dårlig tilslag tidligere. En periode har det stort sett kommet NRF-okser og Angus krysningskviger, slik at det er kvigemangel i besetningen. Ole Henrik har prøvd seg på litt kryssing med ulike raser. Han synes første generasjon Holstein blir bra dyr, men øker holsteinandelen blir det problemer med fruktbarheten. Derfor bruker han NRF-sæd på krysningene. Ole Henrik er godt fornøyd med NRF bortsett fra at han synes jurene må bli bedre – ikke minst med tanke på jurslipp.