Er ammetanter en god løsning?
I dagens landbruk er dyrevelferd et hett tema, og mange bønder ønsker å la ku og kalv tilbringe mer tid sammen. Ammetanter kan fremstå som et attraktivt alternativ, men er det så flott som det høres ut? Eller er det et steg i feil retning?
.jpg)
Det trengs mer forskning for å finne gode og praktiske løsninger for at ku og kalv kan tilbringe mer tid sammen.
Foto: Eva Husaas
De velferdsmessige fordelene ved å la ku og kalv gå sammen har lenge vært tydelige, og det er ikke tvil om at det beste for både kua og kalven er lengst mulig dieperiode. Resultater fra prosjektet SUCCEED og anbefalinger fra EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet), gir sterke argumenter for at samvær er veien å gå. Spørsmålet er ikke lenger om det skal innføres, men når.
Utfordringer for bøndene
Selv om mange melkekubønder ønsker å la ku og kalv være sammen, er dette lettere sagt enn gjort. Tilrettelegging for samvær krever ofte både nye praktiske løsninger i fjøset og økonomiske investeringer. I tillegg kommer kostnadene knyttet til de reduserte inntektene fra melken som går til kalven istedenfor på tanken.
Alternativt samvær
For melkekubønder som ikke har mulighet til å la kalven gå med egen mor, fremstår ammetanter som en attraktiv løsning. Ammetanter gir kalvene melk og nærhet, morkua fortsetter å levere melk til produksjon og bonden kan tenke at dyrevelferdsnivået er hevet. Dette kan virke som en vinn-vinn-situasjon, men virkeligheten viser seg å være mer kompleks.
Kalvens utfordringer
Sammenlignet med tradisjonelle løsninger, kan ammetantesystemet gi kalven flere fordeler, som bedre vekst og færre helseproblemer. Forskning viser også at voksenkontakt fremmer utviklingen av kalvens sosiale ferdigheter. Imidlertid er det i dette systemet i større grad naturloven om den sterkestes rett som gjelder. Dette kommer tydelig fram i det norske pilotprosjektet «Kalvelykke», hvor nettopp konkurransen om melken viser seg å være en utfordring. Ammetantesystemets suksess er i stor grad avhengig av at ammetanten er villig til å ta seg av kalven for å sikre tilstrekkelig melk, stell og omsorg.
Ikke bedre for morkua
En vesentlig negativ faktor er belastningen som påføres morkua i ammetantesystemet. Selv om hun får mulighet til å være sammen med kalven sin litt lengre i tid, vil stresset ved separasjon øke jo sterkere båndet mellom dem blir. Ifølge EFSAs fagrapport om kalvevelferd i 2023 er separasjonsstresset størst når båndet mellom ku og kalv er etablert, rundt fire dager etter fødselen, og at det varer minst til kalven er mellom 6 og 10 uker gammel.
Ammetantene – like så
Selv om utrangerte kyr kan få et lengre liv som ammetanter, avhenger systemet, som rapporten fra «Kalvelykke» beskriver, i stor grad av tantenes interesse for og vilje til å ta til seg fosterkalver. Ammetantens velferd vil naturlig nok også være knyttet til antall kalver hun passer, hvor mye melk hun produserer, hvor lenge hun må amme, samt om hun får i seg nok næring.
For usikkert
Ammetantesystemet er basert på relasjonen mellom kalv og ammetante. Denne oppstår ikke naturlig, og er noe bonden aktivt må bidra med å skape. Risikoen for at båndet mellom dem ikke blir sterkt nok gjør systemet usikkert. EFSA påpeker også at det er risiko knyttet til mislykket bonding, dårlig relasjon, aggresjon og begrenset melkeinntak for kalven, og at det finnes for lite kunnskap om disse faktorene til at ammetantesystemet kan anbefales som en god løsning.
Et steg i feil retning
Separasjonsstresset oppleves for mange som et av de største dyrevelferdsutfordringene vi har for melkekyr i dag, og er nettopp en av hovedgrunnene til at vi ønsker at kalven og kua skal få gå sammen. Ved å bruke ammetanter utsetter vi denne separasjonen, og øker isteden stresset både for kua og kalven. Dette går da mot målet om bedre dyrevelferd, gjennom samvær, og vi beveger oss i feil retning. Den canadiske forskeren Von Keyserlingk går så langt som å sammenligne ammetantesystemer med de miljøberikede burene som en periode ble anbefalt for høns, og som viste seg å være et feiltrinn.
Veien videre
Selv om ammetantesystemet kan virke som en enkel løsning, står vi overfor flere utfordringer når det gjelder de faktiske velferdsfordelene for dyrene. Om målet om samvær nås, via bruken av et slikt system eller ikke, er fortsatt usikkert. Det eneste som er helt sikkert er at det trengs mer forskning på feltet, for å kunne innføre dette i landbruket på en måte som sikrer at dyrevelferden blir ivaretatt.